Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1780 (2021-2022)
Innlevert: 04.04.2022
Sendt: 05.04.2022
Besvart: 20.04.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Kan statsråden legge frem en samlet oversikt over bidrag fra henholdsvis Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet til prisutjevningsordningen for melk i perioden 2006-2021, samt en oversikt over bidrag de samme selskapene har fått utbetalt pr selskap gjennom de ulike elementene (innfrakt, produktstøtte eks. ost, smør mm.) i PU i samme tidsperiode?

Begrunnelse

I det politiske ordskiftet fremstår det stadig oftere som om de små utfordrerne til Tine i meierisektoren er store netto mottakere av støtte gjennom prisutjevningsordningen for melk. For Høyre er det viktig at debatten baseres på fakta, og med forbrukernes beste i sentrum.
Høyre er bekymrede for at det er i ferd med å tas politiske grep som reelt sett svekker konkurransen i sektoren. Verken norske bønder eller norske forbrukere er tjent med at vi igjen får monopollignende tilstander i norsk meierisektor. Det kan være en fordel for debatten om vi alle tar utgangspunkt i samme faktagrunnlag. For eksempel en oversiktlig rangering av hvilke selskaper som har størst netto bidrag til PU.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Jeg deler fullt og helt representantens syn på at det er en fordel at debatten rundt denne viktige ordningen for norske melkeprodusenter er basert på samme faktagrunnlag. Jeg finner det derfor påkrevet med en gjennomgang av hva prisutjevningsordningen faktisk er, og hvilke mål den er utformet for å oppfylle.
Prisutjevningsordningens funksjon bygger på at melk til konsum som drikkemelk har en høyere verdi i markedet enn melk som benyttes til produksjon av for eksempel ost eller tørrmelk. Denne sammenhengen benyttes i prisutjevningsordningen ved at melk til enkelte melkeanvendelser ilegges avgift, som for eksempel drikkemelk, mens andre melkeanvendelser får tilskudd, som for eksempel modnet ost og tørrmelk. Tilsvarende ilegges enkelte biproduktanvendelser avgift, som for eksempel fløte til kremfløte, mens andre biproduktanvendelser får tilskudd, som fløte til smør. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende slik at summen av alle avgifter må gå opp med alle tilskudd.
Prisutjevningen for melk, og prisdifferensieringen som skjer i ordningen, bidrar til at samlet prisuttak for melk kan være høyere enn uten ordningen. Denne effekten er viktig for å kunne ta ut avtalt målpris på melk. I tillegg bidrar utjevningen til at melkeprodusentene oppnår samme pris for melk uavhengig av anvendelse og til muligheten for å ha lik pris over hele landet.
Videre betales det mer inn i avgift på f.eks. drikkemelk enn det gis tilskudd for melkeanvendelse til ost mv. Overskuddet som hentes inn ved avgiftene benyttes til å finansiere følgende tiltak:

- Innfrakt av melk fra produsent
Ordningen er aktørnøytral. Innfrakttilskuddet er viktig for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.
- Distribusjon av melk til Nord-Norge
Ordningen er aktørnøytral.
- Distribusjon av skolemelk
Ordningen er aktørnøytral.
- Konkurransefremmende tiltak

Tre ulike tiltak som gis til konkurrenter av Tine SA

• Generell korreksjon: For melk som benyttes av andre enn Tine til alt annet enn tørrmelk og kaseinpulver og til produkter som eksporteres reduseres avgiften eller tilskuddet økes med 27 øre per liter.
• Spesiell kapitalgodtgjørelse: For melk som leveres direkte fra melkeprodusent til andre meieriaktører enn Tine (per nå kun Q-meieriene) ytes et tilskudd tilsvarende gjennomsnitt av Tines etterbetaling siste tre år pluss fem øre.
• Distribusjonstilskudd: Det kan ytes tilskudd til meieriselskap som har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine.

Som vist foran, er virkemidlene i prisutjevningsordningen, med unntak av de konkurransefremmende tilskuddene, aktørnøytrale. I hvilken grad enkeltaktører betaler inn eller mottar tilskudd fra de aktørnøytrale ordningene avhenger kun av hvilke produkter de har valgt å produsere og hvilke geografiske avstander de har til sine leverandører. Det blir derfor ikke meningsfullt å snakke om hvilke meieriaktører som er netto bidragsyter eller netto mottaker for de aktørnøytrale ordningene prisutjevningsordningen.
Vedlagt følger statistikk for prisutjevningsordningen fra 2006 til 2020 som jeg har fått oversendt fra Landbruksdirektoratet. Tallene er splittet for Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet:

- Samlet innbetalt avgift (sum alle pris- og biproduktgrupper med avgift)
- Samlet utbetalt tilskudd anvendelser (sum alle pris- og biproduktgrupper med tilskudd)
- Sum utbetalt til innfrakt
- Sum utbetalt til konkurransefremmende tilskudd (sum alle tilskudd)

Ev. andre tilskudd er også tatt med, for å få riktig netto avgift/tilskudd per aktør. Tallene for 2021 er ikke klare per i dag.
Jeg håper den vedlagte statistikken bidrar til en opplyst debatt.

Vedlegg i pdf-format