Svar
Espen Barth Eide: Mitt svar omhandlet energitransisjonen verden skal gjennom, som må medføre omfattende og raske utslippskutt, samtidig som vi ivaretar forutsigbar tilgang til energi til forbrukerne. Jeg kjenner ikke til politiske partier eller organisasjoner i Norge som mener at all olje- og gassproduksjon skal stenges over natten, og har da heller ikke uttalt meg om hva andre måtte mene. Mitt poeng ved framleggelsen av IPCC-rapporten var dette: Verden må klare å erstatte fossil og utslippsbærende energi med fornybar og utslippsfri energi, og denne omstillingen av energisystemet er en av de aller største snuoperasjonene verden har stått ovenfor. Å erstatte fossil med fornybar energi krever en kombinasjon av svært mange ulike tiltak i hele verdikjeden: det må produseres langt mer fornybar energi, som så må så kunne distribueres dit den behøves. Ulike kilder og mellomlagring må til for å sikre stabil tilgang når kraftkildene i stor grad blir uregulerbare hver for seg. Dette krever igjen tilgang til areal. Fornybar energi er arealkrevende, og her må man avstemme arealbruken bl.a. mot viktige naturhensyn og andre verneverdier. Videre må vi kunne bruke fornybar energi i alle samfunnssektorer – dvs. i alle deler av transportsektoren, i industri, i bygg og anlegg, i landbruk, fiskeri, osv. Dette krever både teknologiutvikling og store investeringer. Land som har basert oppvarming og industri på naturgass vil f.eks. behøve betydelig ny infrastrukturutbygging før denne kan erstattes av ren kraft, da dagens strømnett i disse landene liten grad er klar for en så mye høyere belastning. I transport kreves videreutvikling av både batteriteknologi, hydrogen og ammoniakk-løsninger om vi skal lykkes, og det gjelder ikke bare selve kjøretøyene, fartøyene og flyene men også hele produksjons- og distribusjonssystemet som skal gjøre dette mulig, langs veier, i havner og på flyplasser. Industrien vil også krev mer kraft når fossile energikilder og fossile reduksjonsmidler skal erstattes også i de industrielle prosessene.
For det tredje må vi evne å bruke energi mer effektiv gjennom omfattende tiltak for energieffektivisering. En så stor omstilling av økonomien er like krevende som den er nødvendig, og den er ikke gjort over natten. Det er helt avgjørende at vi tar innover oss størrelsen på den utfordringen vi står overfor her.
Jeg tror ikke løsningen på dette er en styrt, rask avvikling av petroleumssektoren i Norge isolert sett, hverken gjennom produksjonskutt eller umiddelbar letestans. Norge bør i stedet ta på seg et viktig medansvar for den brede energitransisjonen i det markedet vi er en integrert del av, og som er mottaker av det meste av norsk kraft-, olje- og gasseksport. Etterspørselen etter fossil energi som må reduseres gjennom at man gjør andre energiløsninger tilgjengelige, promoterer dem, og priser utslipp høyt nok til at det lønner seg å gå over til utslippsfrie løsninger. Derfor fører også regjeringen en klimapolitikk som skal bidra til å redusere etterspørselen etter fossil energi både hjemme og ute. Energipolitikken skal legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen, batteriprodukter, bærekraftig utvinning av mineraler, og CO2-håndtering.
Kompetansen fra blant annet olje- og gassnæringen er i denne sammenheng viktig. Dette mener vi bør gjøres samtidig som vi fortsetter å produsere olje og gass til et marked som på kort sikt er helt avhengig av fossil energi, ikke minst utløst av ønsket om å fase ut bruken av russisk gass og olje i Europa. Dette bør vi samtidig gjøre vel vitende om at denne etterspørselen både vil og bør gå ned på litt lengre sikt, ettersom Europa nå setter ytterligere fart på omstillingen til nye energiformer.