Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1808 (2021-2022)
Innlevert: 08.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 22.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Kan kommunal- og distriktsministeren garantere for at regjeringen vil bidra med nok økonomiske ressurser til kommunene, og hurtig iverksette tiltak, slik at kommunene har, lokalt helsepersonell, nok boliger, nok tolker og nok lærere med morsmålskompetanse for å ivareta den utfordringen det er med å ta imot så mange flyktninger fra Ukraina?

Begrunnelse

UDI har anslått at Norge skal ta imot 35 000 flyktninger fra Ukraina i år. Foreløpig har kommunene selv sagt ja til å bosette rundt 23 000 flyktninger.
For de fleste kommunene vil det å ta imot så mange flyktninger medføre utfordringer både for bosetting, for den lokale helsetjeneste og for integrering i barnehager og skoler. En stor del av kommunene har allerede i dag utfordringer med å dekke opp bemanningsbehovet i dagens situasjon.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg har fått oversendt spørsmålet fra kommunal- og distriktsministeren, da bosetting og integrering av flyktninger ligger under mitt ansvarsområde. De ulike kommunale tjenestene vil den enkelte fagstatsråd ha ansvar for på vanlig måte.
Bosetting er en frivillig oppgave for kommunene, som nå skal bygge opp kapasitet i tjenesteapparatet i tråd med anmodninger fra staten. Jeg er imponert over den store bosettingsviljen i kommunene. Kommunene er, som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina, bedt om å bosette 35 000 flyktninger i år. Dette er et rekordhøyt tall, og vi legger planer for at tallet kan bli enda høyere.
Kommuner som bosetter flyktninger mottar særskilte tilskudd fra staten de første årene etter bosetting. Integreringstilskuddet, sammen med særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, særskilt tilskudd ved bosetting av personer med funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker, og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er grunnfinansieringen i kommunenes integreringsarbeid.
Hvert år kartlegges utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger av et beregningsutvalg. Kartleggingen gir informasjon om det er rimelig samsvar mellom tilskuddene og kommunenes utgifter. Dekningsgraden for tilskuddene er forholdet mellom tilskuddenes satser og beregnet gjennomsnittlig utgift per person i målgruppen for tilskudd.
Beregningsutvalgets siste kartlegging viser en dekningsgrad for integreringstilskuddet på 105,9 % i 2020. Det betyr at kommunene i snitt brukte mindre ressurser enn de fikk dekning for av staten til bosetting og integrering av flyktninger i 2020. Jeg mener det er viktig at statens kompensasjon står i forhold til kommunenes utgifter de første årene.
De særskilte tilskuddene fra staten til bosetting og integrering utløses først ved faktisk bosetting. Flere kommuner har meldt at de er bekymret for å bygge opp kapasitet i ulike tjenester for å ta imot flyktninger som kanskje viser seg å ikke bli benyttet likevel. Dette er en bekymring vi tar på alvor.
Regjeringen vil bidra til at kommunene får mulighet til å bygge opp bosettingskapasiteten i en situasjon med mye usikkerhet. I tilleggsproposisjonen, Prop. 78 S (2021-2022) som ble lagt frem 1. april foreslår regjeringen derfor at kommunene skal motta en kompensasjon på 50 000 kroner per vedtaksplass kommunene blir anmodet om og har stilt til rådighet, hvis disse plassene ikke blir benyttet. Det forutsettes at kommunene tar imot de flyktningene de får tildelt fra IMDi og at kommunene har startet med å bygge opp kapasiteten for disse plassene.
I tilleggsproposisjonen legger regjeringen også fram andre forslag til økte bevilgninger for å sikre at arbeidet med ankomst og bosetting skal kunne gjennomføres på en god måte.
Regjeringen har også hatt på høring forslag til midlertidige endringer i flere lover som samlet vil bidra til å gjøre det enklere for kommunene å bosette raskere og håndtere den ekstraordinære situasjonen. Høringsfristen var 12. april. Vi vurderer nå høringsinnspillene og vil legge fram en lovproposisjon for Stortinget så snart som mulig, slik at Stortinget raskt kan ta stilling til midlertidige justeringer i lovverket.