Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1811 (2021-2022)
Innlevert: 08.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Besvart: 25.04.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en NOU for musikknæringen?

Begrunnelse

En gruppe aktører har tatt initiativ til at det bør bestilles en NOU for musikkvirksomhetene i Norge. Gruppen har hatt møte med Kulturdepartementet og fremlagt sine synspunkter der. Gruppen har også et forslag til mandat for en slik NOU.
Musikkfeltet er sammensatt. Noen virksomheter er profesjonelle, andre driver på frivillig basis, og noen befinner seg midt imellom. Noen er kommersielle, andre er helt avhengig av offentlig støtte, og mange befinner seg midt imellom. Det er en stor variasjon. Mye av musikkfeltet har også forgreninger inn i andre virksomheter og andre sektorer. Samarbeid på tvers av fag er normen.
Det bør være et mål at mest mulig at musikknæringen kan stå mest mulig på egne ben. På den måten slipper de å være et verktøy for offentlige mål, men kan få utvikle seg på egne premisser og til glede for publikum og utøvere.
En NOU bør være et godt grunnlag for eventuelle senere lovendringer og/eller endringer i offentlige støtteordninger.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det stemmer at jeg har hatt møte med en gruppe aktører i musikkfeltet som mener det er behov for å vurdere endringer i virkemiddelbruk og lovverk med mål om å styrke musikksektoren. Jeg er veldig glad for alle samarbeid om å synliggjøre behov i musikkfeltet, og vi hadde et nyttig møte. Mange av problemstillingene aktørene tok opp er vi imidlertid allerede godt i gang med, men hvor vi arbeider mer overordnet for å favne flere i samme situasjon.
De aller fleste kunstnere og utøvere i Norge er enten frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Disse opplever at tilgangen til sosiale rettigheter som problematisk. Arbeids- og inkluderingsministeren og jeg har derfor satt i gang en prosess for å se på hvordan vi kan forsterke sosiale rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette ser vi i sammenheng med at jeg har tatt opp igjen arbeidet med en stortingsmelding om kunstnerpolitikken. I meldingen vil vi se nærmere på virkemiddelbruk for både musikere og andre kunstnere og utøvere. Jeg mener at det i denne omgang er mest hensiktsmessig å gå mer bredt gjennom alle kunstfelt og se sammenhenger og ulikheter i utfordringer innen dette feltet. Vi har også satt i gang en utredning av Den kulturelle skolesekken som vil omfatte en særskilt undersøkelse av musikkfeltet.
I tillegg vil jeg sette i gang et arbeid med å innføre regionale kulturfond, blant annet for å se på hvordan vi kan tette "huller" eller forsterke regionale og nasjonale ordninger for å styrke det lokale og regionale kulturlivet og skape flere kulturarbeidsplasser. Vi har nylig mottatt sluttrapporten fra Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt om konsekvensene av pandemien for kulturlivet, og jeg vil vurdere deres forslag til tiltak for å styrke kultursektoren etter pandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor følger tilsvarende utviklingen i frivilligheten, og ultimo 2022 vil vi få rapporten fra Østlandsforsknings følgeevaluering av Kultur- og likestillingsdepartementets innsats for kulturell og kreativ næring. Ikke minst er mangfold og deltakelse for alle en prioritert satsing. Vi vil blant annet legge frem en strategi for deltakelse for folk med minoritetsbakgrunn.
Musikklivet favner bredt og er berørt av veldig mange prosesser og problemstillinger. Men alt kan ikke løses i ett arbeid, spesielt ikke det som også gjelder andre sektorer enn bare musikk. For eksempel kunstnerøkonomi, frivilligheten, mangfold.
Jeg kan forsikre om at regjeringa har ambisjoner for kulturpolitikken. Vi vurderer nå, sammen med aktørene, hvilken form for gjennomgang av musikkfeltet man får kvalitativt best utbytte av, og som samtidig gjør at vi oppnår raskt og best resultat.