Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1815 (2021-2022) Innlevert: 08.04.2022 Sendt: 08.04.2022 Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren Besvart: 26.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Hans Andreas Limi (FrP): I følge Hurdalsplattformen skal 55 % av norske klimagassutslipp kuttes innen 2030, målt mot 1990.Er det norske forbrukere som skal bære den økonomiske byrden for denne målsettingen og hvordan vil denne målsettingen kunne påvirke forbrukerprisene på mat, strøm samt bensin og diesel?
Espen Barth Eide: Norges klimamål for 2030 er en utslippsreduksjon på minst 50 og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet er Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen og er en juridisk forpliktelse som både er spilt inn til FN og lovfestet i den norske klimaloven. I tillegg til Norges forpliktelse under Parisavtalen har regjeringen i Hurdalsplattformen sagt at vi vil kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Klimapolitikken er basert på at forurenser skal betale. Sektorovergripende virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i den norske klimapolitikken. I tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte regulering, standarder, avtaler, subsidier til utslippsreduserende tiltak og støtte til forskning og teknologiutvikling som virkemidler i klimapolitikken. Hvordan virkemidlene treffer forbrukeren avhenger av virkemiddelbruken. Kvotesystemet og CO2-avgiften gjør det dyrere å slippe ut klimagasser og bidrar dermed til at produksjon og forbruk vris i mer klimavennlig retning. Prising av utslipp fører til økt lønnsomhet for bedrifter og forbrukere som finner en måte å tilpasse seg og redusere utslipp. Alle må få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av økonomi og bosted. Omstillingen må derfor være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. Miljø- og klimaavgifter skal derfor innrettes sosialt rettferdig og differensieres geografisk der det er mulig og hensiktsmessig. Vi skal bruke våre fornybare energiressurser til å skape arbeidsplasser i Norge og sørge for fremtidig verdiskaping og inntekter til fellesskapet.Vi skal forberede Norge på fremtiden, og da er det helt sentralt at vi tilrettelegger for verdiskaping basert på naturressursene våre, grønne arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling hvor ingen faller fra. For å skape nye jobber og kutte utslipp, vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk, og satse på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart, landtransport, samt skog, treforedling og andre fornybare næringer.