Begrunnelse

I sitt svar til Dokument nr. 15:975 (2021-2022) Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren om å ta bekymringen fra bl.a. Bymuseet i Bergen på alvor og sørge for at strømprisene ikke blir en fare for norsk kulturhistorie, svarte statsråden unnvikende. Det ble vist til at slikt vil «reguleres i påfølgende budsjettår» og at statsråden vil «følge situasjonen nøye».
Nå har flere og flere museer fått problemer med de høye regningene. Problemene kommer allerede nå som regningene kommer. De lar ikke vente på seg til neste/påfølgende budsjettår. Statsråden har tydeligvis valgt å bruke mer tid på å følge situasjonen nøye, enn å finne løsninger eller uttale seg om saken offentlig.
Museumsforbundet har spurt medlemmene om dette i forbindelse med den årlige innhentingen av besøkstall. Undersøkelsen gikk til 110 institusjoner. Av de 83 som svarte på spørsmålet om museet opplever de økte strømprisene som en utfordring, svarte over halvparten at det er en utfordring.
I Forskerforum kan man lese at Anno museum (som består av en rekke tidligere frittstående museer i Hedmark, med Norsk Skogmuseum i Elverum og Domkirkeodden på Hamar blant de mest kjente) har fått doblet sin strømregning fra tre til seks millioner. Museet vurderer å si opp ansatte for å kunne betale sin regning.
Med de strømpriser som er nå må det forventes at flere museer vil slite med sine strømregninger. Slike strømregninger vil måtte betales lenge før neste budsjettår, og vil derfor medføre kutt i andre deler av museenes oppgaver og utgifter. For mange museer er den pågående strømkrisen en krevende utfordring på toppen av pandemiårene.