Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1828 (2021-2022)
Innlevert: 10.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 26.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Statnetts kortsiktige markedsanalyse fra desember 2021 viser at dagens kraftoverskudd i Norge på rundt 15 TWh blir redusert til rundt 3 TWh i 2026. Siden forbruksveksten er høyest i sør, får Sør-Norge et kraftunderskudd i 2026 i Statnett sin analyse.
Kan statsråden redegjøre for hvordan kraftbalansen ville vært i 2026 hvis regjeringen hadde fulgt opp stortingsvedtak fra 2017 om å realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030?

Begrunnelse

Det er ulike analyser av kraftbalansen i de kommende årene. Statnetts kortsiktige analyse er den mest pessimistiske, mens NVE ikke ser for seg kraftunderskudd i 2026.
Fasiten vil avhenge av politiske vedtak.
30. mai 2017 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Målet om 10 TWh energisparing i bygg ble vedtatt allerede ved Stortingets behandling av ble energimeldingen i juni 2016, og det er nå gått 6 år uten at det er lagt fram en konkret plan for hvordan målet om 10 TWh energisparing i bygg skal nås.
Beregninger som er utført av SINTEF Community og som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Praktisk økonomi & finans» i mars 2022 viser at med dagens nivå på krav og virkemidler, vil energibruken i bygningsmassen øke med 3 TWh i 2030 sammenlignet med 2015 (Basisåret for målet om 10 TWh energisparing i bygg).
Den politikken som er ført fra 2016 og frem til i dag medfører altså at man ligger an til å bomme med 13 TWh i forhold til målet som ble vedtatt av Stortinget om 10 TWh energisparing i bygg.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: NVE la høsten 2021 fram deres årlige Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2021-2040. NVE anslår der at Norge i dag har et kraftoverskudd på 20 TWh. Mot 2030 forventer NVE at kraftforbruket øker mer enn kraftproduksjonen, og at overskuddet reduseres til 7 TWh. NVE anslår at Norge vil ha et kraftoverskudd på 12 TWh i 2040.
Usikkerheten om utviklingen i kraftmarkedet er stor. I lys av urolige tider i energimarkedene er kraftprisforventningene endret betydelig de siste årene. Over tid kan dette få effekter for hva som forventes av utvikling i både produksjon og forbruk av kraft. I NVEs analyser ligger det en rekke forutsetninger og antakelser til grunn for å kunne vurdere kraftoverskuddet i Norge mot 2030 og 2040. I NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2021-2040 er energieffektivisering, og potensialet som ligger i det, en av forutsetningen som er vurdert. Det er lagt til grunn at flere tiltak av energieffektivisering vil bli gjennomført, og disse bidrar til at forbruksveksten i NVEs analyse mot 2040 blir noe lavere enn den ellers ville ha vært. I analysene har NVE spesifikt sett på potensialet for energieffektivisering i dagens bygningsmasse. Selv om mange av tiltakene er lønnsomme, vil de ikke nødvendigvis bli gjennomført. I analysen viser NVE til at energieffektiviseringstiltak i bygg vil kunne bidra med betydelige reduksjoner i kraftforbruket fram mot 2040.
I budsjettforliket ble regjeringspartiene enige med SV om å utarbeide en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Det er flere analyser som viser stort utfallsrom for forbruksveksten framover, avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Regjeringen har nedsatt en energikommisjon som skal vurdere det langsiktige behovet for energi, med mål om at Norge fortsatt skal ha et overskudd på kraft. Kommisjonen skal blant annet vurdere potensialet for energieffektivisering i ulike sektorer og hvilken rolle dette kan spille i den langsiktige forbruksutviklingen. Mer om kommisjonens mandat kan leses i Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Medl. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Regjeringen har lagt til grunn at arbeidet i kommisjonen skal leveres i desember 2022.