Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1833 (2021-2022)
Innlevert: 10.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 25.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva mener statsråden om at offentlig eide selskap (der staten er deleier) øker nettleien, på tross av at Statnett har avlyst økninger i strømavgiftene og kuttet kundekostnader på nærmere 4 milliarder ut året?

Begrunnelse

BKK Nett har varslet kundene om at de vil øke nettleien fra 1. mai, for å dekke økte kostnader knyttet til høye strømpriser. Også selskapene betaler for skyhøye priser, ettersom at det såkalte nettapet følger markedspris.
Rødt har tidligere foreslått å stanse økning i nettleie som følge av høye markedspriser, men ble nedstemt i Stortinget. Likevel forstod Statnett galskapen i å sette opp nettleien når prisene er så høye og kraftbransjen tjener stort på høye priser, både i form av inntekter fra kunder (Statkraft og andre selskaper) og flaksehalsinntekter (Statnett). Derfor varslet Statnett at de ville sette ned forbrukstariffen fra april og ut året, tilsvarende 4 milliarder kroner.
Mange selskaper har allerede varslet at de dermed vil droppe den planlagte økningen i nettleien. BKK Nett gjør de motsatte: De øker nettleien fra 1. mai.
Statkraft, Vestland fylkeskommune, Bergen og en rekke andre kommuner er store eiere i Eviny AS, som er morselskapet til BKK Nett. Det er rimelig å forvente at det offentlige følger beskjeden fra olje- og energidepartementet, via Statnett, og setter avlyser økning i nettleien.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømnettet er et naturlig monopol og nettselskapenes inntekter er derfor underlagt en streng regulering. Alle nettselskap fastsetter nettleien i sitt konsesjonsområde innenfor inntektsrammen som er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), i tråd med kravene til tariffering som følger av energiloven med forskrifter. Inntektsrammereguleringen skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien er rimelig.
Vi må ha en regulering som gjør nettselskapene i stand til å utføre alle de viktige oppgavene de er satt til å gjøre, samtidig som kostnadene for kundene ikke blir for store. Det er avgjørende at nettselskapene har en tilstrekkelig høy kontantstrøm til å dekke sine løpende utgifter, samt til å bidra med nødvendig egenkapital til nødvendige investeringer i nett. Siden nettselskapenes kostnader har økt som følge av høyere kraftpriser, renter og inflasjon det siste året, må RME øke nettselskapenes inntektsrammer. Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleien, men RME kontrollerer at inntekten fra nettleien ikke er høyere enn det nettselskapet har lov til å ta seg betalt av sine kunder.
Flaskehalsinntektene som oppstår i forbindelse med overføring av strøm mellom land bidrar i sin helhet til reduksjon av tariffgrunnlaget i transmisjonsnettet. I 2021 var Statnetts flaskehalsinntekter 5,6 mrd. kroner. På bakgrunn av dette har Statnett besluttet å sette forbrukstariffen til null fra 1. april 2022 og ut året. Reduksjonen i Statnetts tariffer medfører at økningen i tariffen til BKK og andre nettselskaper blir mindre enn hva den ellers ville vært. Det kan her være grunn til å presisere at det er Statnetts styre som har ansvaret for forvaltningen av foretaket, herunder fastsettelsen av tariffen. Olje- og energidepartementet har ikke en rolle i denne prosessen, slik representanten ser ut til å antyde. Energiloven gir heller ikke departementet adgang til å instruere den Reguleringsmyndigheten for energi om vedtak om inntektsrammer.
For å avhjelpe den ekstraordinære situasjonen med høye strømkostnader for husholdningene, har regjeringen kommet med flere kraftfulle tiltak, blant annet økt bostøtte, reduksjon av elavgiften, og en midlertidig strømstønadsordning til husholdninger som nå er forlenget slik at den varer til og med mars 2023.