Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1834 (2021-2022)
Innlevert: 10.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 27.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Kan statsråden redegjøre for om Norge kan levere mer gass til Europa og spesielt Tyskland enn vi allerede gjør og i så fall hvor mye og hvor raskt?

Begrunnelse

I tillegg til at olje og gassnæringen er Norges viktigste næring som også bidrar til å redusere utslipp når den erstatter og fortrenger kull så har den også en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon.
Tyskland importerer 80 000 millioner m³ gass hvorav over 50 000 millioner m³ gass kommer fra Russland (tall fra 2020). For å erstatte bortfallet av russisk gass kan bl.a. Tyskland øke importen fra andre land. Norge er verdens tredje største gasseksport og forsyner EU med omtrent 25 prosent av deres gassbehov. Norge som et liberalt vestlig demokrati, som er en del av Europa og medlem av NATO bør gjøre alt vi kan for å hjelpe våre europeiske partnere og allierte med å bli energiuavhengige fra Russland dersom de ønsker det. Norge bør derfor på kort sikt undersøke alle muligheter for å hente ut mer gass fra eksisterende felt og på lang sikt - i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa søke å være en stabil og enda større leverandør av gass i tiårene som kommer til Tyskland og resten av Europa.
På spørsmål i Stortingets spørretime den 2. mars i år om hva Norge kan gjøre for å øke sin gassproduksjon svarte daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen:

«Vi har også gjort noen tiltak for å se om vi klarer å få mer ut av det som er.»

Det kom med andre ord ikke tydelig fram om, og hvor mye mer gass Norge kan levere for å hjelpe våre europeiske partnere og allierte.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har i en årrekke vært en sentral og pålitelig leverandør av energi til europeiske naboer og samarbeidspartnere. Regjeringen legger stor vekt på at norsk kontinentalsokkel kan levere på maksimale nivåer i en krevende tid, og fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.
Gass fra norske felt leveres til markedet gjennom et omfattende gasstransportsystem som har landingspunkter i Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike. Når Baltic Pipe-rørledningen kommer i drift kan også norsk gass fysisk leveres til Danmark og videre derfra til Polen. Gassen fra Snøhvitfeltet er et unntak da den eksporteres i form av LNG.
EU-landene er i dag og fremover avhengig av import av gass både gjennom rørledninger og i form av flytende naturgass transportert på skip (LNG). Norske felt har de seneste årene samlet dekket 20-25 pst. av gassbehovet i EU og Storbritannia. EU-landenes gassbehov er om lag 400 mrd. Sm3/år, tilsvarende drøyt 10 pst. av verdens behov. Gassen brukes i hovedsak til tre ulike formål: til oppvarming, i industrielle prosesser og til kraftproduksjon. Egenproduksjonen i EU har blitt om lag halvert det siste tiåret og er nå rundt 60 mrd. Sm3 og forventes å falle videre.
Det er selskapene som er rettighetshavere i utvinningstillatelser som markedsfører og, på kommersielle vilkår, selger den olje og gass de produserer fra sin norske feltportefølje. Statens olje- og gassproduksjon fra SDØE-ordningen avsettes av Equinor sammen med selskapet sin egenproduksjon.
Gassprodusentene har i dagens markedssituasjon en særlig sterk egeninteresse av å produsere og selge så mye gass som mulig fra sin feltportefølje. Selskapene gjør kontinuerlig vurderinger av hvilke muligheter de har i sin portefølje for lønnsom gassproduksjon, herunder om planlagte stanser som vanligvis gjøres i sommerhalvåret kan forkortes eller utsettes.
Norske felt produserer i dag for fullt, eller helt nær dette. I 1. kvartal 2022 solgte selskapene samlet sett i gjennomsnitt vel 340 mill. Sm3/dag med gass fra norske felt. Samlede salg i kvartalet var på 30,8 mrd. Sm3 gass. Gassproduksjonen i første kvartal 2022 ble med dette om lag 8 pst. høyere enn Oljedirektoratets prognose for kvartalet. På kort sikt er det lite sannsynlig at selskapene kan gjøre tiltak som øker eksporten av norsk gass vesentlig på daglig basis. Unntaket er produksjonen av LNG fra Snøhvit-feltet. Hammerfest LNG planlegges gjenstartet medio mai etter en langvarig stans.
Produksjon av petroleum fra norsk kontinentalsokkel krever en produksjonstillatelse fra departementet. Rettighetshaverne søker årlig om slik tillatelse og kan også søke om en endret produksjonstillatelse dersom forutsetningene endrer seg i løpet av året. Departementet behandler alle slike søknader effektivt og fortløpende, og har de siste månedene, etter søknad fra rettighetshaverne, fattet vedtak om justerte produksjonstillatelser for enkelte felt. Vedtakene vil ikke øke den samlede daglige eksporten av gass fra norsk sokkel vesentlig, men legger til rette for at et høyt daglig leveransenivå kan videreføres framover.
Det er først og fremst gjennom at nye prosjekter kommer i produksjon at gassleveransene kan økes. Uten gjennomføring av nye prosjekter vil produksjonen avta som følge av utvinning fra produserende brønner. Produksjonsutviklingen på sikt vil derfor være nært knyttet til når pågående utbygginger kommer i produksjon, at det blir besluttet og gjennomført ytterligere økt utvinningstiltak, at lønnsomme funn bygges ut og at næringen påviser flere funn gjennom leting.
Det er en betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig produksjonsnivå og da særlig langt frem i tid. Gassproduksjonen fra norske felt forventes å ligge relativt stabil mellom 115 og 120 mrd. Sm3/år ut 2020-tallet. Anslagsvis en tredel av forventet produksjon på slutten av 2020-tallet kommer fra ikke-besluttede prosjekter. Gassproduksjonen forventes deretter å starte et gradvis fall.
Regjeringen vil utvikle petroleumssektoren og legge til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel både når det gjelder lønnsom leting, utbygging og drift. Lykkes vi med dette vil vi kunne opprettholde produksjon, sysselsetting og verdiskaping på mellomlang sikt og begrense fallet i aktivitet, produksjon og statlige inntekter også på lang sikt.