Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1838 (2021-2022)
Innlevert: 10.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 26.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Finansministeren uttrykker frykt for renteøkning grunnet stigende inflasjon. To av de største prisdriverne har vært og er strøm og drivstoffpriser.
Kan statsråden avklare om han mener at reduserte priser på kraft/strøm sammen med reduserte drivstoffavgifter vil føre til lavere eller høyere inflasjon, og dermed igjen kunne redusere eller øke grunnlaget for renteøkning?

Begrunnelse

Fra en pressemelding fra finansministeren:

«Når det går veldig godt i norsk økonomi, må vi holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet. Hvis ikke, kan vi få en overoppheting av norsk økonomi. Det vil føre til enda høyere inflasjon med behov for enda høyere rente. Det ville økt utgiftene til folk og bedrifter i hele landet, og det må vi unngå.»

Hvis pengebruken i statsbudsjettet ikke økes, men derimot staten avstår fra å ta inn de enorme inntektene fra folk og næringsliv som man gjør i dag, hvordan vil det da påvirke inflasjon og evnt. renteendring.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Målet for pengepolitikken er en inflasjon som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Målvariabelen for inflasjon er årsveksten i konsumprisindeksen (KPI). Norges Bank forsøker i sin rentesetting å se gjennom kortsiktige forstyrrelser i inflasjonen, for ikke å skape unødige svingninger i produksjon og sysselsetting. I Pengepolitisk Rapport 1/22 skriver komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet:

«Prisveksten, slik den måles i KPI, kan svinge mye fra måned til måned og påvirkes ofte av store bevegelser i enkelte prisgrupper. En viktig årsak til svingningene er energiprisene, som har steget mye den siste tiden. Det har ført til at inflasjonen målt ved KPI nå er en del høyere enn prisveksten i de fleste øvrige prisgrupper. Siden renten påvirker prisvekst med et tidsetterslep, søker vi å se igjennom midlertidige svingninger i KPI og innrette pengepolitikken etter mer underliggende mål på prisveksten. Da er det verdifullt å se på prisindekser som forsøker å filtrere bort høyfrekvente svingninger i KPI.»

Den viktigste indikatoren for underliggende inflasjon er KPI-JAE, som er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser. Reduserte avgifter, f.eks. på drivstoff, vil ikke redusere dette målet for underliggende inflasjon.
På noe lengre sikt vil en reduksjon i avgifter som finansieres med økt bruk av oljepenger, bidra til økt aktivitet og press på priser og lønninger, og dermed også kunne gi høyere rente.
Det er opp til Norges Bank å veie de ulike hensynene i pengepolitikken mot hverandre. Sentralbankens vurderinger og avveiinger gjøres grundig rede for i de pengepolitiske rapportene. I Pengepolitisk rapport 1/2022 skriver den pengepolitiske komiteen:

«I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at krigen i Ukraina kan føre til at veksten internasjonalt svekkes mer enn anslått samtidig som prisveksten tiltar. Komiteen var også opptatt av risikoen for at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt fører til at lønns- og prisveksten skyter fart. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.»