Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1843 (2021-2022)
Innlevert: 14.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 28.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare hvor langt forhandlingene med EU og England om kraftutvekslingsavtalene for Nordlink og North Sea link er kommet, og om det jobbes med endring av avtalene som i større grad reflekterer de endrede forutsetningene i dagens Europeiske kraftsituasjon, og sørger for at Norge ikke er en ren eksportør av kraft over lengre perioder, som uttrykt av regjeringen?

Begrunnelse

Energiministeren(e) og statssekretærer har flere ganger informert om planer om å gå i dialog med Storbritannia og EU om kraftflyten i kablene, med mål om å unngå «lange perioder med rein eksport i perioder med lav magasinfylling».
Kraftutveksling mellom land hatt Norge hatt i årevis, tidligere som utveksling med kraftflyt begge veier, altså øke forsyningssikkerheten. I de nye kraftkablene går kraften primært fra Norge og til eksport. Norge bør reforhandle avtalene med utvekslingspartnerene våre, vedrørende regulering og begrensning av eksport når land(ene) vi utveksler kraft med har ført en politikk som legger ned egen kraftproduksjon uten fullgod erstatning for kraftproduksjonen, og dermed rammer norske strømkunder urettmessig.
T.o.m. uke 12 har Norge eksportert rundt 3,5 TWh kraft. I samme periode i 2021 hadde Norge eksportert om lag 2,9 TWh. Hva skal til for at man definerer det som å være en "ren eksportør av kraft".

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Dette skal også i fremtiden være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
Det norske kraftsystemet har i over 50 år vært tilknyttet landene omkring oss, og har i utgangspunktet tjent oss godt. Forsyningssikkerheten er blitt bedre i år med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene, og handelen har gitt oss inntekter. Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. Kraftproduksjonen gir inntekter gjennom skatter, avgifter og utbytter, til ulike deler av landet. Økte inntekter til stat om kommune kommer det norske folk til gode for eksempel gjennom styrket kommuneøkonomi og statlige velferdsordninger. På grunn av høye inntekter fra blant annet utenlandshandel, reduserer nå Statnett nettleien til forbrukerne med nærmere 4 mrd. kroner.
De siste årene har vi blitt sterkere tilknyttet Europa gjennom nye utenlandskabler. Det blir likevel ikke riktig, slik bakgrunnen for spørsmålet kan forstås, at Norge har blitt en ren eksportør av kraft. Hittil i år (t.o.m 19. april) har det blitt eksportert 8,1 TWh og det har blitt importert 4,6 TWh. Kraftflyten går med andre ord fremdeles begge veier.
Jeg mener det nå er naturlig at vi går gjennom erfaringene fra denne spesielle vinteren, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.
Deretter ønsker vi å ha en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og har allerede nevnt problemstillingen i gode samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene.