Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1853 (2021-2022)
Innlevert: 20.04.2022
Sendt: 20.04.2022
Besvart: 03.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva gjør regjeringen for å styrke demokratiforståelse og respekt for ytringsfriheten, spesielt opp mot den delen av innvandrerbefolkningen som aktivt motarbeider våre grunnleggende frihetsverdier?

Begrunnelse

Opptøyene i Sverige aktualiserer problemstillingen rundt at en stadig større andel av befolkningen tilsynelatende er villige til å bruke vold for å stilne meningsmotstandere. Vi har sett flere eksempler på norsk jord at innvandrergrupper og deres etterkommere har gått til angrep mot grupper som har fremført sine islamkritiske budskap, samt at politiet har blitt angrepet. At lovlige budskap møtes med vold er anti-demokratisk og unorsk, og de fleste eksempler fra de senere år viser at voldsbruken stort sett igangsettes av såkalte «motdemonstranter» hvor den overveldende majoritet er av utenlandsk opprinnelse. Det virker åpenbart at integreringen av våre frihetsverdier har feilet på et systematisk nivå.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Innvandringen til Norge har gjort landet vårt mer mangfoldig. Utveksling av erfaringer, kontakt med andre land og kulturer er en styrke for Norge, og for menneskene som bor her. Regjeringen ser at mangfoldet er en styrke, men at det også gir oss noen utfordringer som vi må håndtere.
Ny lov om integrering, integreringsloven, trådte i kraft 1. januar 2021. Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget oppholdstillatelse etter § 9, har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. § 26. Demokratiforståelse utgjør en del av kjerneelementene i opplæringen i samfunnskunnskap. Her skal deltakerne få kjennskap til hvilke muligheter som finnes til medvirkning, og hvordan de selv kan være aktive medborgere, basert på respekt for og legitimiteten til demokratiske beslutninger. Videre får deltakerne også opplæring i demokrati og medborgerskap, som skal bidra til at deltakerne utvikler innsikt i demokratiske verdier og prinsipper, samt kunnskap om hva som kan true demokratiet.
Regjeringen foreslår i Prop. 107 L (2021-2022) et midlertidig kapittel i integreringsloven med regler for fordrevne fra Ukraina som får midlertidig kollektiv beskyttelse. Opplæring i samfunnskunnskap er ikke foreslått å være obligatorisk for denne gruppen, men de som deltar i et fleksibelt hurtigspor som en del av introduksjonsprogrammet, vil få opplæring i den norske arbeidslivsmodellen. Vi vil også legge opp til at opplæring i samfunnskunnskap, i tråd med læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere og modulen «Utdanning, kompetanse og arbeidsliv», kan inkluderes i opplæringstilbudet etter norskopplæringsordningen.
Samtidig er det viktig å huske på at integrering er en toveisprosess. Vi skal stille krav til de som kommer til landet vårt, men vi må også ta imot de som kommer på en god måte. Norge skal være et åpent og inkluderende samfunn, der det er sterke fellesskap og høy tillit mellom folk. Rasisme og diskriminering, i alle dens former, er en trussel mot et slikt samfunn og må bekjempes. Vi trenger strukturelle tiltak som kjemper mot og forebygger rasisme og diskriminering. Derfor er regjeringen godt i gang med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og tar sikte på å offentliggjøre den neste år.
Regjeringen skal også oppnevne en ekstremismekommisjon for å gå dypere inn i hvordan ekstremisme oppstår, og lære mer om hvilke tiltak som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering og ekstremisme. For å best mulig kunne forebygge radikalisering og ekstremisme i framtiden, er det behov for enda mer kunnskap. Det er behov for å stille spørsmålene om hvorfor og hvordan ekstremisme kan vokse frem i landet vårt, samt hvordan vi bedre kan forebygge det. Kommisjonen skal bidra til å besvare disse spørsmålene. Vi vil prioritere arbeidet med å bekjempe ekstremisme høyt.