Seher Aydar (R): Mener statsråden at det er tatt tilstrekkelig hensyn til pasientene når man i de nye refusjonsvilkårene for CGRP-hemmere pålegger pasienter med kronisk migrene en tre måneder lang medikamentpause først etter 18 måneder og så hvert tredje år?
Begrunnelse
Fra 1. april ble det innført det nye presiseringer og endringer av refusjonsvilkår for CGPR-hemmere. Bakgrunnen for dette er at medikamentene er dyre og har blitt skrevet ut til flere enn man i utgangspunktet så for seg, dermed er kostandene knyttet til disse medisinene blitt høyere enn beregnet.
Ett av punktene i de nye refusjonsvilkårene er krav om at pasientene må ta en behandlingspause innen 18 måneder etter oppstart for å undersøke om diagnosekriteriene for kronisk migrene fremdeles er oppfylt og videre skal nye behandlingspauser på 12 uker gjennomføres hvert tredje år.
Pasientene som kvalifiser til denne behandlingen er alle diagnostisert med kronisk migrene. Det vil si minst 15 hodepinedager per måned, hvorav minst åtte av disse er migrenedager, over en periode på mer enn tre måneder. De skal også ha forsøkt andre forebyggende legemidler fra minst tre ulike legemiddelklasser uten effekt. De er med andre ord svært smerteplaget og har prøvd ut andre muligheter.
Vi har mottatt en rekke henvendelser fra pasienter som etter år med invalidiserende hodepine har fått god lindring av disse medikamentene. For dem er kravet om rutinemessig behandlingspause å bli påført store lidelser. De beskriver at konsekvensene av en slik pause vil være sykemelding, medisinering med vanedannende medikamenter, nedsatt foreldrefungering og stort smertetrykk.
I rapporten som ligger til grunn for endringene beskrives det at arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av en lege og syn farmasøyter og helseøkonomer, alle fra legemiddelverket, Helfo og sykehusinnkjøp. Det oppgis å ha vært avholdt tverrfaglig møter og at det har vært dialog med nevrologer og behandlingsinstitusjoner. Vi kan ikke se at det oppgis å ha blitt gjennomført noen brukerundersøkelser eller dialog med pasientforeninger. Rapporten inneholder heller ingen etiske refleksjoner eller vurderinger av hva slags konsekvenser en behandlingspause vil ha for pasientene. Vi ser også at Hodepine Norge forteller på sin nettside at de ikke har blitt kontaktet om saken.