Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1867 (2021-2022)
Innlevert: 21.04.2022
Sendt: 21.04.2022
Besvart: 02.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Mener statsråden at det er tatt tilstrekkelig hensyn til pasientene når man i de nye refusjonsvilkårene for CGRP-hemmere pålegger pasienter med kronisk migrene en tre måneder lang medikamentpause først etter 18 måneder og så hvert tredje år?

Begrunnelse

Fra 1. april ble det innført det nye presiseringer og endringer av refusjonsvilkår for CGPR-hemmere. Bakgrunnen for dette er at medikamentene er dyre og har blitt skrevet ut til flere enn man i utgangspunktet så for seg, dermed er kostandene knyttet til disse medisinene blitt høyere enn beregnet.
Ett av punktene i de nye refusjonsvilkårene er krav om at pasientene må ta en behandlingspause innen 18 måneder etter oppstart for å undersøke om diagnosekriteriene for kronisk migrene fremdeles er oppfylt og videre skal nye behandlingspauser på 12 uker gjennomføres hvert tredje år.
Pasientene som kvalifiser til denne behandlingen er alle diagnostisert med kronisk migrene. Det vil si minst 15 hodepinedager per måned, hvorav minst åtte av disse er migrenedager, over en periode på mer enn tre måneder. De skal også ha forsøkt andre forebyggende legemidler fra minst tre ulike legemiddelklasser uten effekt. De er med andre ord svært smerteplaget og har prøvd ut andre muligheter.
Vi har mottatt en rekke henvendelser fra pasienter som etter år med invalidiserende hodepine har fått god lindring av disse medikamentene. For dem er kravet om rutinemessig behandlingspause å bli påført store lidelser. De beskriver at konsekvensene av en slik pause vil være sykemelding, medisinering med vanedannende medikamenter, nedsatt foreldrefungering og stort smertetrykk.
I rapporten som ligger til grunn for endringene beskrives det at arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av en lege og syn farmasøyter og helseøkonomer, alle fra legemiddelverket, Helfo og sykehusinnkjøp. Det oppgis å ha vært avholdt tverrfaglig møter og at det har vært dialog med nevrologer og behandlingsinstitusjoner. Vi kan ikke se at det oppgis å ha blitt gjennomført noen brukerundersøkelser eller dialog med pasientforeninger. Rapporten inneholder heller ingen etiske refleksjoner eller vurderinger av hva slags konsekvenser en behandlingspause vil ha for pasientene. Vi ser også at Hodepine Norge forteller på sin nettside at de ikke har blitt kontaktet om saken.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Beslutninger om offentlig finansiering av nye legemidler må være forutsigbare og basert på faglige kriterier. Derfor er det definert tydelige kriterier som skal sikre at alle legemidler og pasientgrupper behandles likt. Likeverdig tilgang til helsetjenester innebærer tilgang uavhengig av forhold som sosioøkonomisk status og alder.
Beslutning om hvorvidt legemidler skal kunne inngå i blåreseptordningen er basert på en metodevurdering utført av Legemiddelverket. I en metodevurdering vurderes det om ressursbruken ved å ta i bruk et legemiddel står i rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet, jf. Prioriteringsmeldingen som er behandlet av Stortinget.
Legemiddelverket kan fastsette refusjonsvilkår som bidrar til at kriteriene oppfylles. Dette gjøres innen flere områder, også for CGRP-hemmere. De oppdaterte vilkårene er i stor grad presisering av forutsetningene som lå til grunn for metodevurderingene, og er fastsatt for å bidra til å sikre at stønad til behandling med CGRP-hemmere ikke gis på bekostning av behandling for andre pasienter med større medisinske behov.
Folketrygdens utgifter til CGRP-hemmere ble oppjustert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), og det ble lagt inn en forutsetning ved budsjettvedtaket om at Statens legemiddelverk skulle vurdere refusjonsvilkår og tiltak som kan gi bedre etterlevelse av disse. De nye refusjonsvilkårene er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak.
Migrene er en sykdom hvor sykdomsbyrden og behovet for behandling kan endres over tid. Behandlingspauser (midlertidig opphold i legemiddelbehandlingen) gjennomføres allerede i norsk klinisk praksis i dag, men manglende retningslinjer fører til ulik praktisering mellom behandlere. De fleste pasienter som behandles med CGRP-hemmere i Europa gjennomgår en behandlingspause etter 6-12 måneder, dette er anbefalt i internasjonale (europeiske) og nasjonale retningslinjer. Det er også andre land som har krav om behandlingspause for å få refusjon. Klinikerne (norske nevrologer) som Legemiddelverket har vært i dialog med, var samstemte om at det er fornuftig med tydelige retningslinjer for forsøksvis seponering.
Basert på råd fra klinikerne er det satt krav om at man innen 18 måneder tar en pause på 12 uker for å undersøke om det fortsatt er behov for behandling med CGRP-hemmer. Hensikten med behandlingspausen er å undersøke om pasienten fortsatt har så alvorlig kronisk migrene at hun eller han har rett på individuell stønad til CGRP-hemmer. Det er avgjørende at pausen er av en viss varighet for å kunne vurdere pasientenes effekt av behandlingen. Ettersom CGRP-hemmer har en halveringstid på rundt fire uker, tar det lang tid før effekten av disse legemidlene går ut av kroppen. En for kort behandlingspause kan innebære at pasienten fortsatt har effekt av behandlingen, og derfor risikerer å ikke oppfylle vilkårene for videre refusjon.
Dersom særskilte og tungtveiende individuelle medisinske vurderinger tilsier det, er det rom for at behandlingspausen kan avsluttes tidligere. En slik vurdering må gjøres for den enkelte pasient av behandlende nevrolog.