Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1879 (2021-2022)
Innlevert: 22.04.2022
Sendt: 22.04.2022
Besvart: 29.04.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for at DKS-arbeiderne raskt sikres sosiale rettigheter som pensjonsoppsparing, sykelønn, og ulykkesforsikring?

Begrunnelse

På starten av året kom nok et opprop for utøverrettigheter i den Kulturelle Skolesekken (DKS). Oppropet retter seg mot Kulturdepartementet og tar et oppgjør med det som omtales som løsarbeiderordningene i DKS. Dette er det tredje oppropet av samme karakter, som alle kommer i kjølvannet av omstruktureringen av DKS i 2017. Siden da har utøvere i DKS gått med arbeidstilknytning som selvstendig næringsdrivende. En uheldig kombinasjon av arbeidstilknytning og arbeidsform gjør at utøvere tvinges til å være oppdragstakere og havner utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som andre arbeidstakere nyter godt av. Ansiennitetsordninger er revet bort. Pensjonsordning, sykelønnsordning og ulykkesforsikring må utøvere selv stå for gjennom private ordninger.
Et sentralt krav fra oppropet er at DKS-utøvere skal ha mulighet til å bli midlertidig ansatt som lønnsmottakere, med tilgang på de samme goder som i arbeidslivet ellers, inkludert lønn under sykdom. Behandlingen av kulturarbeidere som løsarbeidere, svekker seriøsiteten rundt DKS og gjør jobbene mindre attraktive for en stor andel utøvere som besitter de kunnskapene og ferdighetene som ordningen har som mål å levere - og rammer dermed til syvende og sist tilbudet barna mottar.
Mangelen på et grunnleggende sikkerhetsnett fungerer også ekskluderende. Dette er i direkte strid med DKS-ordningens mål om å vise frem bredden av norsk kulturliv.
Det er kjent at det nå igangsettes en utredning av DKS og en evaluering av kulturtanken. Vi bemerker likevel at anbudet ikke inneholder føringer for hva som skal utredes eller evalueres. Arbeidstilknytning og -forhold ikke inkludert. Mange kulturarbeidere er bekymra da denne prosessen ser ut til å kunne få stor innvirkning på denne delen av kulturlivet i fremtiden. Stortinget har også nylig bedt regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Utfordringen er likevel at slike utredninger er det samme som å si at utøvere i DKS må gå enda lenger i en løsarbeidersituasjon, med de konsekvenser det har for pensjonsopptjening. Vi mener det må på plass en permanent løsning for disse arbeiderne.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Vi er opptatt av at det skal være trygge og gode arbeidsvilkår i DKS. En analyse av endringer i lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og utøvere i DKS inngår som del av utredninga av Kulturtanken som nå gjennomføres. Dette oppdraget skal gjennomføres i løpet av året. Regjeringen skal styrke Den kulturelle skolesekken (DKS), og vi har satt i gang et arbeid for å gjennomgå ordninga grundig slik at flere barn får oppleve profesjonell kunst og kultur.
Siden DKS er en desentralisert ordning, er det fylkeskommunene og kommunene som inngår avtaler med utøverne, og som må vurdere spørsmålet om midlertidige ansettelser, og der er ingenting i veien for at kommuner og fylkeskommuner går inn for ansettelser med de ordningene som ligger der nå. Imidlertid er det noe uenighet om praktiske løsninger knyttet til dette, og det vil vi oppfordre partene til å se nærmere på.
I tillegg er det viktig at det offentlige tar sitt ansvar som en stor offentlig innkjøper av kultur ved å sikre lønn i tråd med anbefalte satser.
Kunstneres leve- og arbeidsvilkår er sentralt i arbeidet med kunstnermeldingen. Mange kunstnerne er frilansere og selvstendig næringsdrivende med såkalt «lappeteppeøkonomi», der oppdrag i Den kulturelle skolesekken kan være en av flere inntektskilder. Jeg vil i dialog med arbeids- og inkluderingsministeren følge opp punktene i Hurdalsplattformen på dette området, som blant annet handler om sosiale ordninger og inntektssikring for frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Målet med Den kulturelle skolesekken er å sikre at alle elever får oppleve profesjonell kunst og kultur. Den kulturelle skolesekken er kjernen i den nasjonale politikken for kunst- og kulturformidling til barn og unge, og er det eneste kulturpolitiske tiltaket som faktisk når alle barn og unge uavhengig av hvor de bor eller hvem som er foreldrene deres. Derfor har regjeringen som mål å styrke ordningen. Dette ligger også til grunn for utredninga vi har igangsatt og evalueringa av Kulturtanken. Vi gjør dette arbeidet for at Den kulturelle skolesekken skal bli en enda bedre ordning og at alle barn og unge skal få enda flere fantastiske kunst- og kulturopplevelser. Samtidig vet vi at ordninga er en viktig del av arbeidsmarkedet for kunstnere og utøvere lokalt og regionalt. Og jeg kan bekrefte at lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og utøvere vil være et tema som vil bli tatt opp i utredningsarbeidet. Så langt er det forøvrig ingen indikasjoner på at kunstnere og utøvere ikke ønsker å påta seg oppdrag i Den kulturelle skolesekken, noe vi ser på som svært positivt.