Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1889 (2021-2022)
Innlevert: 22.04.2022
Sendt: 25.04.2022
Besvart: 10.05.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil regjeringen sørge for at både klimaloven, vårt innmeldte mål til FN og avtalene med EU oppdateres i tråd med Hurdalsplattformens klimamål om 55 pst kutt i hele økonomien, og hva er eventuelt regjeringens begrunnelse for å ikke gjøre dette?

Begrunnelse

Norges klimamål etter klimaloven, og det som er innmeldt til FN og Parisavtalens oppfølging, er kutt på 50 til 55 pst fra 1990 innen 2030. Dette går også igjen i regjeringens tillegg til energimeldinga. Samtidig slår Hurdalsplattformen tydelig fast at målet til regjeringen er å nå 55 pst innen 2030
Norge har også avtaler med EU som fortsatt ligger på et lavere nivå, den sier 45 pst. kutt i de ikke-kvotepliktige utslippene fra 2005. Forventningen er at Norge skal oppdatere klimaavtalen med EU i tråd med deres nye mål om 55 pst. kutt fra 1990 i implementeringen av klimapakken "Klar for 55".

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I Hurdalsplattformen sier regjeringen at vi vil kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette målet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Hurdalsplattformen tilsier at vi skal nå klimamålet gjennom innenlandske utslippskutt.
Internasjonale markeder vil etterspørre stadig mer klimavennlige produkter. Bedrifter og industrier som er de grønneste vil ha en stor konkurransefordel. Norge er en liten, åpen økonomi som er helt avhengig av å handle med andre land for å sikre arbeidsplasser. Derfor må vil tilpasse oss nye rammebetingelser som vil påvirke etterspørselen i de landene vi handler med.
Hurdalsplattformens formulering er en ambisiøs målsetning som er nødvendig for å sikre den omstillingen vi trenger for å bli et lavutslippssamfunn. Ikke minst skal målet bidra til raskere omstilling i næringslivet, også kvotepliktig sektor. En slik tilnærming er noe flere deler av næringslivet har etterspurt, herunder prosessindustrien. Når regjeringen jobber med oppfølging av målet i Hurdalsplattformen gjøres det som en forlengelse av dagens klimaforpliktelser og -samarbeid.
Det norske klimamålet som er meldt inn under Parisavtalen og lovfestet i klimaloven er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Hovedbeslutningen fra klimaforhandlingene i Glasgow (COP26) inneholder en oppfordring om at land skal vurdere å forsterke sine klimamål for 2030 i lys av Parisavtalens temperaturmål innen 2022. Land oppfordres også til å vurdere om 2030-målene deres samsvarer med Parisavtalens kollektive temperaturmål. Norge skal naturlig nok følge oppfordringen. Regjeringen er i prosess med å vurdere vårt klimamål under Parisavtalen sett i lys av konklusjonene fra COP26, og vi vil komme tilbake til dette.
Målet vårt under Parisavtalen skal oppfylles i samarbeid med EU. Da avtalen om å samarbeide om å oppfylle våre respektive mål under Parisavtalen ble inngått, hadde både Norge og EU 2030-mål om å redusere utslippene med 40 pst. Siden 2019 har både Norge og EU oppdatert sine mål under Parisavtalen. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU. Kommisjonen har foreslått forsterket klimaregelverk, Klar for 55, som er nødvendig for nå det forsterkede 2030-målet. Først når EU har vedtatt det nye regelverket kan Norge ta stilling til hvordan regelverket skal innlemmes i Norge. Så langt har vi formidlet en positiv grunnholdning til EUs Klar for 55-pakke.
At vi under Parisavtalen og i henhold til klimaloven skal ta hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet er ikke til hinder for at vi også setter oss mål om nasjonale utslippsreduksjoner. Flere land har egne nasjonale klimamål for utslippskutt innenfor landets grenser, og er samtidig del av et felles system for å oppnå internasjonale klimaforpliktelser. For eksempel Danmark som har et mål om å kutte sine samlede nasjonale utslipp med 70 prosent i 2030 i tillegg til EUs mål om 55 prosent utslippskutt under Parisavtalen og deltakelse i EUs klimarammeverk. Tyskland har satt seg et nasjonalt mål om å kutte utslipp med 65 prosent innen 2030, og skal følge dette opp gjennom sektormål – blant annet for industrien.
For å nå regjeringens klimamål er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt, og utslippskutt må være kjernen i strategien for økonomisk vekst, eksport og jobbskaping for alle sektorer.
Regjeringen vil ha en nærmere omtale av målet i Hurdalsplattformen i RNB.