Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1901 (2021-2022)
Innlevert: 25.04.2022
Sendt: 25.04.2022
Besvart: 03.05.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil regjeringen håndtere den økende missiltrusselen, og hvordan påvirker dette pågående anskaffelser av mer luftvern til Forsvaret?

Begrunnelse

Gjennom en årrekke har vi kunnet observere stadig flere russiske missiltester i Norges nærområder. Testene omfatter blant annet skarpskyting av ballistiske kortdistansemissiler, interkontinentale ballistiske missiler og avanserte, hypersoniske våpen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for luftvernsystemer og arbeidet for å øke vår nasjonale evne til beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen pågår. I inneværende langtidsplan ble det prioritert beskyttelse mot kryssermissiler som i dag er vurdert som den mest krevende trusselen for Norge. NASAMS, som er et integrert sensor- våpen- og kontrollsystem, håndterer slike trusler og vil bidra til beskyttelse av Luftforsvarets F-35 baser, samt understøtte operasjonene til Hæren og spesielt Brigade Nord. For Hærens del vil også den planlagte tilførselen av bærbart luftvern gi økt beskyttelse mot lufttrusler når dette innfases i perioden frem mot 2027. Det bærbare luftvernet vil prioriteres til avdelinger i Finnmark.
Luftvernskapasitetene som i dag innfases vil bedre situasjonen, men denne regjeringen erkjenner også at det besluttede luftvernet også har begrensninger både i forhold til ytelse og volum.
Det vil i kommende planperiode vurderes hvordan en balanse mellom aktive og passive tiltak ytterligere kan øke evnen til beskyttelse mot missiltrusselen. Behovet for langtrekkende luftvern skal sees i sammenheng med behovet for en styrking av kapasitet mot kortrekkende ballistiske missiler. Som del av denne vurderingen planlegges det på lengre sikt å innføre langtrekkende luftvernsystemer som vil øke evnen til å beskytte kritisk infrastruktur, strategiske kapasiteter og potensielt også befolkningssentra mot den økte missiltrusselen.
Langtrekkende luftvern er ressurskrevende systemer både personell- og kostnadsmessig og vil ved en fremtidig anskaffelse være en svært betydelig investering. Det vil være nødvendig å gjøre en nærmere helhetlig vurdering før regjeringen tar stilling til og anbefaler en videre utvikling av luftvernstrukturen i Forsvaret.