Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1906 (2021-2022)
Innlevert: 25.04.2022
Sendt: 26.04.2022
Besvart: 04.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Når vil statsråden sørge for at det etablerte grensehandelsbarometeret vil være detaljert nok til å kunne måle sammenhengen mellom grensehandel, avgiftsnivå, norske arbeidsplasser og norsk matproduksjon?

Begrunnelse

Før pandemien førte til stengte grenser mellom Sverige og Norge, viste SSBs kvartalsvise tall at nordmenn grensehandlet for ca. 16 milliarder kroner årlig. SSBs pilotundersøkelse basert på september 2019, indikerer at grensehandelen kan være så høy som 2 milliarder kroner månedlig – altså betydelig høyere enn SSBs tidligere estimater. Pilotundersøkelsen indikerte også hvilke varer nordmenn grensehandler, og anslo at ca. halve handlekurven var fylt med avgiftsbelagte varer som sjokolade, alkohol og tobakk. Den høye grensehandelen fører til tap av både arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge.
Det er i dag lav kunnskap om hvor omfattende grensehandelen er, hvor omfattende konsekvensene er og hva de viktigste driverne er. Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres bedre og mer omfattende målinger av grensehandelen, slik man lenge har gjort i Danmark. Den forrige regjeringen satte i gang arbeidet og inngikk en avtale med SSB om å utvikle ny og forbedret grensehandelsstatistikk.
For å se hvilke konsekvenser grensehandelen har for alt fra arbeidsplasser og matproduksjon i Norge til kosthold og folkehelse, må nytt og forbedret kunnskapsnivå på plass så raskt som mulig.
Det danske skatteministeriet utgir årlig rapporten «Skatteøkonomisk redegørelse». Formålet med denne er å gi dypere innsikt i samspillet mellom skatt og samfunnsøkonomi, og gi bedre bakgrunn for eventuelle beslutninger og om å endre på skatter og avgifter. Grensehandelen og dens konsekvenser gis betydelig oppmerksomhet i denne rapporten.
Den danske rapporten inkluderer både tradisjonell og digital grensehandel. Den omhandler utviklingen i grensehandel innen ulike kategorier nytelsesmidler som alkohol, sjokolade og lignende. Videre inneholder den informasjon om grensehandel av andre varer som klær, medisin, kosmetikk og lignende. En detaljert oversikt gir mulighet til å følge utviklingen innen kategoriene, og dermed også effekten av de konkrete avgiftsendringer. Et norsk grensehandelsbarometer bør gi Storting og regjering kunnskapen som trengs for å utvikle en treffsikker avgiftspolitikk, som ivaretar norsk landbruk, norske arbeidsplasser og styrker konkurransen i norsk dagligvarehandel til det beste for forbrukerne.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I likhet med stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle er jeg opptatt av at vi skal ha best mulig kunnskap om grensehandel som grunnlag for eventuelle politikkbeslutninger. Nedenfor vil jeg redegjøre nærmere for det arbeidet som pågår.
Statistisk sentralbyrå (SSB) arbeider med å utvikle en ny og bedre permanent offisiell statistikk for grensehandel.
I et pilotprosjekt, på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Finansdepartementet (FIN), har Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet inn detaljert informasjon om hva nordmenn grensehandlet i september 2019. (fotnote 1) Pilotprosjektet var en oppfølging av et tiltak i Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Pilotundersøkelsen dekker, i tillegg til det totale handlebeløpet, utgifter til kafé- og restaurantbesøk, andre tjenester og 14 varekategorier (blant annet mat/dagligvarer, alkohol, tobakk/snus, mineralvann og sjokolade/godterier). Samlet sett anslår SSB at grensehandel av varer utgjør 91 pst. av total grensehandel, mens kjøp av tjenester utgjør 9 pst. Undersøkelsen viste at varegruppen det ble brukt klart mest penger på, var mat og dagligvarer (33,7 pst.), etterfulgt av alkohol (18,2 pst.). Kategoriene tobakk og snus (15,9 pst.) og brus og mineralvann (10,6 pst.) var også store.
I pilotundersøkelsen er det brukt en ny metodikk for å bedre kvaliteten på undersøkelsen. Datainnsamlingen er utført med en webassistert spørreundersøkelse, fremfor telefonassistert undersøkelse som benyttes for datainnsamling ved den kvartalsvise undersøkelsen. Det gir mulighet for et større utvalg og å spørre intervjuobjektene oftere. Et hovedfunn fra pilotundersøkelsen antyder at nordmenns grensehandel er noe høyere enn tidligere estimert.
Jeg viser videre til at Stortinget ved behandling av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021), fattet følgende anmodningsvedtak (nr. 579): «Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.» I Prop. 1 LS (2021–2022) fremgår det at dette er fulgt opp ved at NFD inngikk en femårig avtale med SSB som viderefører SSBs pilotstudie fra 2019 og innebærer at SSB vil lage ny og forbedret grensehandelsstatistikk. (fotnote 2) SSB tar sikte på å publisere en foreløpig analyse av resultatene fra den nye undersøkelsen 1. halvår 2022. Fra 2023 vil den utvidede statistikken bli publisert kvartalsvis på ssb.no og ta over publiseringen av offisiell statistikk for grensehandel.

SSB publiserer statistikk om grensekryssende netthandel

Stortingsrepresentanten viser til at den danske rapporten inkluderer både tradisjonell og digital grensehandel. Som en oppfølging av Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett utarbeidet SSB også en pilotstudie om grensekryssende netthandel på oppdrag fra NFD og FIN. (fotnote 3) SSB har videreført å publisere detaljert statistikk som viser utviklingen i nordmenns netthandel av varer og tjenester fra utenlandske nettbutikker. (fotnote 4) Statistikken gir en oversikt over ulike varekategorier som for eksempel digitalt utstyr, dagligvare, klær og sko, kosmetikk/hygiene/helse/apotek. I statistikken er også tjenester delt inn i kategorier som for eksempel transport, kultur og underholdning, overnatting og servering.

Grensehandel

Etter at avgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer ble fjernet, består de gjenværende særavgiftene på grensehandelsutsatte varer av avgift på alkohol, avgift på tobakksvarer og avgift på drikkevareemballasje. Avgiftene på alkohol og tobakksvarer er betydelig lavere i Sverige enn i Norge. Drikkevareemballasje avgiftslegges ikke i Sverige, mens Norge har en miljøavgift og en grunnavgift på engangsemballasje. I tillegg er merverdiavgiften på næringsmidler 12 pst. i Sverige mot 15 pst. i Norge.
Den viktigste driveren for grensehandel er prisforskjeller mellom land. Prisforskjeller påvirkes av forskjeller i avgifter, men også av en rekke andre faktorer. Ikke minst bidrar et generelt høyere lønns- og kostnadsnivå i Norge til høyere priser i Norge enn i Sverige. Også konkurransesituasjonen og prissettingen i det norske dagligvaremarkedet har betydning for prisforskjeller mellom Norge og Sverige. Det norske tollvernet er også en driver for grensehandel. Tilgjengelighet og vareutvalg, og at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager, spiller også inn. Noe av grensehandelen kan dessuten henge samme med at folk ganske enkelt ønsker seg en tur.
I Hurdalsplattformen varsles det at regjeringspartiene vil gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. Det nye grensehandelsbarometeret kan gi nyttig informasjon i dette arbeidet. I Hurdalsplattformen er vi også tydelige på at vi ønsker å holde avgiftene for vanlige folk nede, ikke øke dem. Regulering av priser på alkohol og tobakk gjennom særavgifter regnes imidlertid som et av de mest effektive tiltakene for å begrense forbruket av slike varer og dermed forebygge helsemessige og sosiale skader i befolkningen. Store avgiftsreduksjoner kan gi negative konsekvenser for folkehelsen. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle skatte- og avgiftsforslag i de ordinære budsjettene.

--------------------------

Fotnote:
1) Statistisk sentralbyrå (2020). Nordmenns grensehandel. Notat 2020/1.
2) Ny grensehandelsstatistikk i 2022 (ssb.no)
3) Statistisk sentralbyrå (2020). På nett med betalingskort over landegrensene. Rapport 2020/04
4) Rekordhøy netthandel med norske betalingskort i 2021 (ssb.no)