Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1907 (2021-2022)
Innlevert: 26.04.2022
Sendt: 26.04.2022
Besvart: 04.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvordan kan helseministeren forsvare at helsetjenesten vurderer symptomatisk behandling som forsvarlig for ATTR-CM pasientene?

Begrunnelse

Helseministeren skriver i sitt svar av 08.03.2022 på mitt spørsmål, Dokument nr. 15:1369 (2021-2022):

«Forsvarlig behandling kan også omfatte symptomatisk behandling, dvs. behandling av symptomer i motsetning til behandling av selve sykdommen.»

ATTR-CM er en dødelig og progredierende sykdom der Vyndaqel har dokumentert effekt ved å stanse sykdomsprogresjon og redusere dødelighet og sykehusinnleggelser. Likevel har Beslutningsforum ved tre anledninger sagt nei til å innføre legemidlet for norske pasienter.
Hvorvidt symptomatisk behandling er forsvarlig behandling av pasienter med ATTR-CM nevnes ikke i beslutningen til Beslutningsforum, ei heller i Legemiddelverkets metodevurdering. Spørsmålsstiller har fått innspill på at ATTR-CM pasientene ikke får forsvarlig behandling med symptomatisk behandling, og at det dermed bryter med forsvarlighetskravet.
Symptomatisk behandling var eneste alternativ før Vyndaqel ble medisinsk godkjent av Statens legemiddelverk. Symptomatisk behandling har et annet mål enn å behandle selve sykdommen, nemlig å gjøre pasientenes lidelser minst mulig før død inntreffer.
Spørsmålet er hva skal til for at symptomatisk behandling vurderes som forsvarlig? Rundskriv I-4/2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet drøfter dette spørsmålet:

«Kjernen i forsvarlighetskravet er koblet opp mot det som til enhver tid er definert som etablert behandling (se nærmere om skillet mellom utprøvende og etablert behandling under i punkt 6). Kravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer mv.»

Faglige retningslinjer omtaler nå Vyndaqel som basis i behandling av ATTR-CM, og den eneste behandling som har støtte i kliniske studier. Symptomatisk behandling oppfyller åpenbart dermed ikke forsvarlighetskravet. Legemiddelverket peker på at norske klinikere følger disse retningslinjene.
I Norge har man tillit til at helsevesenet hjelper oss ved alvorlig sykdom, men mange ATTR-CM pasienter får altså ikke forsvarlig helsehjelp iht. anerkjent fagkunnskap og den allmenngyldige samfunnsetiske normen. Det er derfor helseministeren sitt ansvar å hjelpe disse pasientene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I mitt svar av 8. mars 2022 til stortingsrepresentant Listhaug viser jeg til at pasienter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Begrepet «nødvendig helsehjelp» tolkes slik at det gir krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. Kravet er en rettslig standard som endres i tråd med medisinsk og teknologisk utvikling. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Kjernen i forsvarlighetskravet er koblet opp mot det som til enhver tid er definert som etablert behandling.
Som det fremgår av Rundskriv I-4/2019 er det grunnleggende at alle pasienter har krav på nødvendig spesialisthelsetjeneste dersom de oppfyller vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b og prioriteringsforskriften § 2. Det er imidlertid helseforetakene som avgjør hva som skal være tilgjengelig av tilbud i tjenesten, ofte gjennom beslutninger i systemet for nye metoder. Videre er det helsepersonellet som gjør individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig behandling for den enkelte pasient. Retten til nødvendig spesialisthelsetjeneste knytter seg ikke til enhver ny type behandling. Prioritering vil finne sted uansett, gitt en begrenset ressursramme, i enhver helsetjeneste. Det er i tråd med dette at Stortinget har sluttet seg til et sett av prinsipper for prioritering som skal anvendes i helsetjenesten og bidra til åpen og rettferdig prioritering.
Vurderinger av om helsehjelpen er forsvarlig må gjøres konkret for den enkelte pasient, og hvor alle relevante forhold tas i betraktning. Den nærmeste til å gjøre denne vurderingen er behandlende helsepersonell. I vurderingen av hva som skal tilbys over nivået for forsvarlighetskravet og til best tilgjengelig helsehjelp, er det opp til spesialisthelsetjenesten selv å definere ut i fra tilgjengelige ressursrammer og de vedtatte prinsippene for prioritering. Spesialisthelsetjenesten kan ikke levere tjenester som ligger under forsvarlighetskravet. Dette gjelder uavhengig av begrunnelse, som for eksempel økonomi, uten at pasientrettighetene blir brutt.
Jeg kan ikke ta stilling til hvorvidt helsehjelpen til en konkret pasient eller pasientgruppe er forsvarlig. Denne vurderingen er det som nevnt over behandlende helsepersonell og tjenesten som gjør, og jeg forventer at de oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte forsvarlige tjenester. Jeg legger til grunn at det også gjelder for den pasientgruppen som representanten tar opp i sitt spørsmål. Pasienter som mener de ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige tjenester, kan be Statsforvalteren vurdere om det har skjedd et pliktbrudd. De kan videre prøve saken for domstolen.