Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:1912 (2021-2022)
Innlevert: 26.04.2022
Sendt: 27.04.2022
Besvart: 04.05.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Ytringsfriheten står og skal stå sterkt i Norge. Men det kan fremstå som paradoksalt dersom statlig russisk krigspropaganda skulle ha et sterkere rettsvern enn for eksempel reklame for livssyn eller norske politiske partier på TV. Etter norsk tradisjon er det Stortinget som er nærmest til å tolke rekkevidden av Grunnlovens bestemmelser.
Kan statsministeren gjøre nærmere rede for årsakene til at den ikke vil følge EUs sanksjoner på dette området, og hvis mulig oversende de juridiske utredninger regjeringen har fått utarbeidet?

Begrunnelse

En sentral del av russisk propaganda forkles i en form som skal minne om de frie medier vi er vant til i demokratiske samfunn. Blant annet gjelder dette «mediene» Russia Today (RT) og Sputnik. Denne propagandaen, som er full av rene løgner og ofte egnet til å hisse til krig mot frie, demokratiske land, finner veien også til vårt land.

«Vår grunnlov har et særskilt sterkt vern av ytringsfriheten, blant annet ved et forbud mot forhåndssensur. Derfor vil Regjeringen slik saken står nå, ikke følge opp EUs sanksjoner på dette ene punktet.»

NOU 1999: 27 dannet grunnlaget for den nye § 100 i Grunnloven. Fra utredningen gjengis kort:

«Kommisjonen erkjenner at det kan finnes situasjoner der ytringer må kunne forbys av hensyn til rikets indre og ytre sikkerhet. Dette vil først og fremst gjelde ytringer i form av faktiske opplysninger, men kan unntaksvis også gjelde meninger. Vårt forslag til ny Grl. § 100, 2. ledd åpner da også for at Stortinget kan vedta slike forbud eller begrensninger, når de nærmere vilkår i denne bestemmelsen er oppfylt.»

Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 270 – 2003-2004 til disse vurderingene:

«Komiteen har merket seg at departementet og Ytringsfrihetskommisjonen er enige om at det er situasjoner hvor det må kunne gjøres inngrep i ytringsfriheten av hensyn til rikets sikkerhet.»

I forbindelse med drøftingen av forbudet mot politiske reklame på TV beskrives i NOU 1999: 27 et gradert vern for ulike typer ytringer:

«Ifølge begrunnelsen i hensynet til demokrati, sannhetssøken og fri meningsdannelse kan ikke alle typer ytringer ha like sterkt vern. Jo mindre viktig ytringen er i forhold til de nevnte hensyn, jo mindre vern har den krav på. Det gjelder særlig manipulerende ytringer som etter sin art er umyndiggjørende. Det kritiske poeng i denne sammenheng er altså ikke at «politisk reklame» blir betalt gjennom markedet, men at «politisk reklame» i vekslende grad og på forskjellige måter vil kunne falle inn under kategorien for ytringer som representerer en krenkelse av individets fri meningsdannelse i klasse med indoktrinerende statlig propaganda og ideologisk hjernevask, eller med mye av det vi vanligvis forbinder med reklame.»

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Sanksjonene er det viktigste pressmiddelet vi har overfor russiske beslutningstakere. Regjeringens linje er å følge EUs sanksjoner, men med nasjonale tilpasninger der det er nødvendig, for eksempel knyttet til Svalbard. Regjeringen har i flere omganger innført EUs sanksjoner i norsk regelverk. Samtidig skal vi verne sterkt om ytringsfriheten, noe som også kommer til uttrykk i vår grunnlov.
Når det gjelder inngrep i ytringsfriheten, kan en skille mellom tiltak som utgjør etterkontroll, typisk etterfølgende ansvar for fremsettelse av ulovlige ytringer, og såkalt forhåndskontroll, det vil si tiltak som tar sikte på å stanse ytringer før de når frem til sine mottakere.
EUs sanksjoner mot Russia Today og Sputnik tar sikte på å stanse ytringene før de når frem til sine mottakere, og utgjør dermed en forhåndskontroll med ytringene. Rekkevidden av sanksjonene er noe omdiskutert, men de ser ut til å forby kringkasting, overføring og distribusjon av disse mediene på både TV og internett.
I Norge har vi i Grunnloven § 100 fjerde ledd et eksplisitt forbud mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler. Bestemmelsen gir anvisning på unntak i visse bestemte tilfeller, men disse unntakene kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet. I tillegg følger det av forarbeidene til bestemmelsen og rettspraksis at det til en viss grad kan gjøres unntak fra forbudet mot forhåndssensur basert på en interesseavveining.
Vurderingen er imidlertid streng, og inngrep er bare aktuelt hvis etterfølgende ansvar ikke kan gi et tilstrekkelig vern. Alle inngrep i ytringsfriheten må også kunne la seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.
Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 og EUs Charter om fundamentale rettigheter artikkel 11 gir også en sterk beskyttelse av ytringsfriheten, men den norske Grunnloven synes å gi noe sterkere beskyttelse mot forhåndssensur enn disse instrumentene.
Norge og Europa står i en ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon. Russia Today og Sputnik inngår i det russiske regimets propagandamaskineri og brukes aktivt til å spre desinformasjon og undergrave vestlige samfunn. Slik påvirkning fra regimekontrollerte medier kan utfordre fri meningsdannelse og informasjonsfrihet i samfunnet, og det kan representere en trussel mot ytringsfriheten og våre demokratiske tradisjoner. Samtidig er det i dag lite som tyder på at situasjonsforståelsen Russia Today og Sputnik forsøker å presentere, har særlig gjennomslag i norsk offentlighet. Regjeringen mener derfor at det narrativet som presenteres av disse mediene, primært bør besvares gjennom imøtegåelse og drøftelse i det offentlige rom. Gitt at den russiske propagandaen er en viktig del av den russiske krigføringen, vil en sensur av denne også gi en mindre opplyst debatt om krigen og det russiske regimets narrativ og strategi.
Selv om grunnlovsvernet av ytringsfriheten primært må vurderes i en norsk kontekst, er det også tatt hensyn til den destabiliserende effekten de aktuelle mediene kan ha i andre europeiske land. Selv med et slikt bredere europeisk perspektiv er det imidlertid, særlig på grunn av rekkevidden av forbudet, vurdert å være en risiko for at den høye terskelen for å tillate forebyggende forholdsregler overfor ytringer i dag ikke er nådd.
Forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn i kringkastingsloven § 3-1 andre ledd skiller seg fra EUs sanksjon mot Russia Today og Sputnik, både når det gjelder forbudets innretning og begrunnelse. For det første utgjør ikke forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap forhåndssensur etter Grunnloven § 100 fjerde ledd. Forbudet forhindrer ikke som sådan kringkastere i nå ut til offentligheten med slik reklame, men ansvaret for en slik ulovlig ytring vil gjøres gjeldende i ettertid. Dette i motsetning til EUs sanksjoner mot Russia Today og Sputnik, som blant annet innebærer at distributører vil bli pålagt å stanse ytringene, for på den måten å forhindre at de i det hele tatt når frem til mottakerne. For det andre har forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap en mer begrenset rekkevidde fordi det bare omfatter slik reklame i fjernsyn og tekst-tv som formidles av fjernsynstilbydere.