Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2021-2022)
Innlevert: 26.04.2022
Sendt: 27.04.2022
Besvart: 04.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva gjør regjeringen for at EU skal ta hensyn til norske data på mineralressurser; det være seg kjente forekomster, prosjekter under utvikling, potensielle områder og gruver i drift, når de gjennomfører «criticality assessments», eller når EU sin forskningsinstitusjon (JRC) lager scoreboard-analyser og annet?

Begrunnelse

Europas behov for en rekke metaller vil mangedobles når landene skal omstille økonomien og nå klimamålene de neste tiårene. Dette kan gi stor metallmangel. Det er konklusjonen i en fersk rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven som er laget på oppdrag fra den europeiske bransjeforening for metallprodusenter, Eurometaux.
EU-kommisjonen har slått fast at Europa må bli mindre avhengig av metaller fra land som Kina og Russland. I dag utvinnes omtrent 3% av verdens metaller i Europa og forbrukes 20%.
Norge er et mineralrikt land med stort potensiale for å forsyne Europa med strategisk viktige mineraler for det grønne skiftet samtidig som vi skaper arbeidsplasser og verdiskaping nasjonalt.
Forsyningssikkerhet for europeisk industri og behovet for å lykkes med det grønne skiftet, har blitt ytterligere aktualisert etter Russlands invasjon av Ukraina.
Norge har interesse av å inkluderes i EUs oversikter over mineralressurser og inngå i tettere samarbeid om utvinning av mineralressurser. Statsråden bes besvare hva regjeringen vil foreta seg i den sammenheng.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er kjent med at EU ikke tar hensyn til norske data for mineralressurser når EU bestiller analyser av ressurssituasjonen gjennom EUs forskningsinstitusjon (JRC) eller andre analyseinstitusjoner basert på felles data. Europakommisjonen legger vekt på sterke grunnlagsdata for strategiske beslutningsprosesser. På geologisiden gjelder dette spesielt mineralske råmaterialer – metaller og mineraler – som er kritiske for europeisk industri. Norges geologiske undersøkelse (NGU) bidrar aktivt med data og kunnskap til felleseuropeiske kartprodukter og rapporter i samme utstrekning som våre naboland. Signalene fra EU er at norsk mineralindustri er ønsket, at norsk produksjon er viktig i den europeiske forsyning, og at norske data, og dermed NGUs arbeid, er relevant.
NGU legger til rette for at felleseuropeiske dataportaler kan hente data direkte fra NGUs nasjonale databaser. Imidlertid registrerer vi at når Kommisjonen bestiller analyser av ressurssituasjonen gjennom JRC eller andre analyseinstitusjoner basert på felles data, blir ikke norske data hensyntatt i arbeidet.
Krigen i Ukraina har synliggjort og aktualisert EUs behov for å være mer selvforsynt når det gjelder kritiske mineraler som er viktige for det grønne skiftet. Dette er mineraler som Norge har store forekomster av. Krigen kan bidra til en annen tilnærming til dette i tiden fremover.
Jeg vil arbeide for en bedre inkludering og bruk av norske data. Uansett er det viktig at NGU fortsetter sitt arbeid med å bedre datagrunnlaget knyttet til mineralressurser. Vi har en sterk interesse i at våre data er harmoniserte med Europa uavhengig av om Kommisjonen ønsker å bruke dem.
Vi har et tett samarbeid med Europa. I den sammenheng vil jeg nevne at regjeringens ambisjon om et industrielt strategisk partnerskap har som formål å fremme en gjensidig interesse og nytte mellom Norge og EU på områdene industri, energi og klima. Dette er med bakgrunn i at Norge og EU i stor grad har felles ambisjoner og behov ifm. grønn omstilling, og at forsterket samarbeid kan bidra til å forsere en realisering av ambisjonene. Det har i forbindelse med dette arbeidet vært samtaler på embetsnivå mellom Norge og EU. I en av disse samtalene deltok også en representant fra NGU. Her ble Kommisjonen oppfordret til å inkludere norske data i oversikter over europeiske forekomster.
Jeg vil også trekke frem at arbeidet med en ny mineralstrategi er startet opp, med sikte på ferdigstillelse i løpet av høsten 2022. Dette arbeidet er ikke blitt mindre viktig slik situasjonen i Europa er i dag. Jeg har store ambisjoner for mineralstrategien. Jeg ønsker å legge til rette for verdiskaping, lokal næringsutvikling, arbeidsplasser og vekst i mineralnæringen gjennom bærekraftig utvikling. Økt aktivitet i næringen vil kunne bedre industriens råvaretilgang og samfunnets tilgang til mineralske råvarer. I dette arbeidet vil jeg blant annet belyse kartlegging og ressursgrunnlag, arbeidet som gjøres for kritiske mineraler i EU og internasjonale rammebetingelser og samarbeid.