Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1923 (2021-2022)
Innlevert: 27.04.2022
Sendt: 28.04.2022
Besvart: 06.05.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er det være aktuelt for ministeren å reversere noen av arealinngrepene som truer villreinen for å oppnå politisk vedtatte målsetninger?

Begrunnelse

Mandag 25. april fremla en ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) en klassifisering av landets ti nasjonale villreinområder, på oppdrag fra Miljødirektoratet. I 2021 kom villrein på rødlisten som nær truet på grunn av nedgang i bestanden. Jeg regner med at statsråden er godt kjent med både vedtatte målsetninger og konklusjonene til ekspertgruppen om at seks av de ti nasjonale villreinområdene ikke når vedtatte mål for forvaltning av villrein i Norge.
Hyttefelt og veiutbygging legger beslag på verdifullt areal for villreinen. Som Vegard Gundersen, forsker i Norsk institutt for naturforsking, uttalte til NRK: «Sjølve hyttefeltet og skiheisen tek svært avgrensa areal, men det er all ferdselen ut frå dette området som er eit problem. Fotavtrykket frå eit hyttefelt blir så enormt mykje større enn sjølve hyttefeltet.» (7. mars 2022).
Et konkret område som ikke innfrir målsetningene er Snøhetta. Eksempelvis går det en 14 kilometer vei, Snøheimvegen, gjennom et veldig viktig trekk-område for villreinen til hytten Snøheim.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Situasjonen for villrein er betydelig endret de siste 100 år. For eksempel har utbygging av vannkraft, hytter, reiselivsanlegg, kraftlinjer, veier, jernbane og annen infrastruktur bidratt til at villreinens leveområder har blitt kraftig redusert og har avskåret mange av reinens tradisjonelle trekkveier mellom kalvings- og oppvekstområder og sommer- og vinterbeiter.
Villreinen forvaltes i 24 ulike områder fordelt på fjellområder sør for Trondheimsfjorden, hvorav 10 har status som nasjonale villreinområder. Flere av villreinområdene er ytterligere oppdelt i delområder på grunn av fragmentering og barrierer. Gjennom en årrekke er det gjort flere grep for å bedre villreinens levekår. Blant annet ble det fra 2007 til 2017 utarbeidet regionale planer etter plan- og bygningsloven for ti prioriterte villreinområder. Planene avgrenser nasjonale villreinområder og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. Også andre statlige sektormyndigheter som fatter vedtak som berører villreinområder, må legge de regionale planene til grunn.
I 2020 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villrein. Som en oppfølging av normen skal alle villreinområdene klassifiseres ut ifra normens kriteriesett.
Det har vært stor spenning knyttet til resultatene fra ekspertgruppas klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene. Resultatene vil være en sterk føring for videre tiltak og forvaltningen av villrein i Norge. Hele seks av de ti områdene ble klassifisert som dårlig kvalitet, mens fire ble klassifisert som middels. Ingen områder er klassifisert som god. Det er nedslående, men dessverre ikke overraskende. Målsetningen er at alle områdene skal ha minimum middels kvalitet – for disse ti områdene ønsker vi på sikt å nå god kvalitet. Det blir en krevende jobb!
Det er for tidlig å konkludere med hva som må gjøres for å snu den negative trenden for villreinen, men det er åpenbart for meg at vi må se på et bredt spekter av tiltak på tvers av sektorer for å kunne bedre situasjonen.
Det er i første omgang viktig å se hva som kan gjøres for å hindre at ny utbygging og ferdsel reduserer villreinens leveområder og reinens tradisjonelle trekkveier ytterligere. Vi må se om det er mulig å minske ferdselen i enkelte områder til enkelte tider av året. Det er også mulig at man må se på muligheten for å restaurere og tilbakeføre funksjonsområder og trekkpassasjer i villreinområdene.
Det er på det rene at de mange grepene som er forsøkt for å bedre situasjonen så langt, ikke har gitt ønsket ivaretakelse av villreinens leveområder.
Jeg vil nå gjennomgå rapporten grundig. Basert på resultatene og påvirkningsanalysene for det enkelte området vil jeg vurdere om det er nødvendig å lage tiltaksplaner for å nå minst middels kvalitet i alle disse områdene.
Ifølge kvalitetsnormen skal slike planer bidra til at kvalitetsmålet likevel kan nås og må utarbeides sammen med andre relevante myndigheter. Det vil være nødvendig med godt samarbeid og god medvirkning både regionalt og lokalt i dette arbeidet.
En bedring av forholdene for villreinen er ikke en oppgave som miljømyndighetene kan løse alene – her må alle sektorer arbeide sammen og ta sin del av ansvaret.