Begrunnelse

Veldig mange forbinder Barnevernet med omsorgsovertakelse og dramatisk omsorgssvikt. Dette er et feil bilde. Det er mange flere som opplever det man kan kalle «gråsoneomsorg». Dette betyr at de overfladiske behovene er på plass, men at foreldre i en periode ikke evner å gi den fulle emosjonelle støtten et barn er avhengig av. Dette er også skadelig for barn over tid.
Barnevernets viktigste oppgave er å veilede og støtte de foreldre som trenger litt ekstra støtte i perioder. Det er ingen skam i det, men da må barnevernet få vite at de bør hjelpe. Det kan være tungt å be om den hjelpen selv og det er viktig at mennesker rundt tør å se og melde i fra.
Når barnevernet i en kommune får beskjed om at det er mistanke om at et barn ikke har det så bra som man kan forvente, vil de undersøke saken. Dersom barnevernet konkluderer med at det behov for støttetiltak vil de begynne å hjelpe familien og barnet. Dette er bra, men dersom familien flytter til en annen kommune så vil ikke denne hjelpen følge med. Ved flytting må noen nye mennesker følge med og en ny melding må sendes. Så må det en ny undersøkelse til og tiden går. Dette er tid et barn som trenger hjelp ikke har.
Alle skal få en ny sjanse, men hvis det er en underliggende manglende evne til full omsorg, så skal ikke foreldrene kunne flytte til en annen kommune for å slippe unna hjelpetiltak til barnets beste.
Barnevernet kan velge å informere sine kolleger i en annen kommune ved flytting, men det er ikke noe krav. Dette fører til at det finnes eksempler på familier som flytter fra kommune til kommune etter hvert som foreldrene opplever at «trykket» fra barnevernet blir for sterkt. Dette er ikke greit.
Høyre mener at saksmapper som ikke er lukket fra barnevernet automatisk skal overføres til ny kommune ved flytting over kommunegrensene. I Hurdalsplattformen står det at man skal

«sikre at informasjon om utsette barn blir overført mellom barnevern ved flytting mellom kommunar».

Dette er en mye løsere formulering som forplikter i mye mindre grad. Hvorvidt et barn er «utsatt» eller ikke gir et svært bredt tolkningsrom og det å «sikre» er en løsere formulering enn «skal».