Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1938 (2021-2022)
Innlevert: 28.04.2022
Sendt: 29.04.2022
Besvart: 09.05.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Mener statsråden det er tilstrekkelig med meldeplikt til kommunene for å forhindre at barnehageeiendommer, som har blitt bygget på billige eller gratis kommunale tomter eller med offentlige kapitaltilskudd, ikke selges ut med profitt til kommersielle aktører, og hvilke ytterligere reguleringer mener eventuelt statsråden er nødvendig?

Begrunnelse

Det er ved salg av barnehager og eiendommer de største gevinstene realiseres i den kommersielle barnehagesektoren. Sidestillingen av kommersielle, ideelle og kommunale barnehager ga barnehager med «forretningsmessig drift» muligheten til å få offentlig støtte og muligheten til å søke på lån hos Husbanken. Husbank-ordningen har blitt misbrukt av kommersielle barnehagekjeder der de bygger barnehager i storstilt stil med gunstige Husbank-lån, før de så selger eiendommen videre til ulike kommersielle aktører. Deretter leier barnehagene tomtene eller eiendommene tilbake av det samme selskapet.
Tall fra Husbanken viser at flere store eiere av barnehager siden oktober 2019 har innfridd barnehagelån for to milliarder kroner og solgt 267 norske barnehager til Sverige og Australia for en samlet pris på nærmere sju milliarder kroner. Oppkjøpsfondenes formål er enkelt: kjøpe billig og selge dyrt. At deres interesser i barnehagedrift ikke er i overensstemmelse med at pengene skal «komme barna til gode» eller brede samfunnsinteresser synes åpenbart.
I desember 2021 solgte Trygge Barnehager 142 norske barnehagebygg til SBB for 4,58 milliarder kroner. Leieavtale er på 25 år, med mulighet for forlengelse. I 2020 kjøpte SBB 138 barnehagebygg av Læringsverkstedet for totalt 4,25 milliarder kroner. Leieavtalen er på 35 år. Barnehagekjedene skal fortsette å drive i byggene, men vil leie dem tilbake av SBB. Disse salgene kan være lovstridige.
Spørsmålsstiller viser til at Storberget-utvalget anbefaler å gi kommunene forkjøpsrett for å bevare mangfoldet i sektoren og at det innføres en ordning med statlig sikring av finansiering for forkjøpsrett av private barnehager.
Spørsmålsstiller viser også til at KS i sitt høringssvar på Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager) i 2019, mente at det bør vurderes om meldeplikten bør inneholde bestemmelser som sikrer at kommunen kan vurdere om eierskifte eller andre organisatoriske endringer kan medfølge bortfall av plikten til finansiering.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringens mål er barnehager av høy kvalitet hvor pengene vi bevilger går til barna. Dagens regelverk for private barnehager stammer fra en tid da sektoren så helt annerledes ut. Salg av barnehageeiendom til utlandet synliggjør et nytt utviklingstrekk i sektoren. For private aktører er det naturlig å restrukturere og organisere virksomheten sin i tråd med det aktørene anser som formålstjenlig. Jeg mener likevel at det er bekymringsfullt med denne typen tilpasninger i barnehagesektoren, og at vi ikke har et regelverk som er tilpasset en ny tid. Barnehagene er ikke et sted hvor man bør ha investorer som er ute etter å optimalisere risiko og maksimere avkastning. At vi får denne type kjøp og salg av bygg som er ment å huse viktige velferdstjenester, er etter mitt syn et tydelig tegn på at reglene må endres og strammes inn. Dette mener jeg burde blitt gjort for flere år siden. Den nye regjeringen har raskt levert forslag for Stortinget om en strengere regulering av private barnehager i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen.

I Prop. 82 L (2021-2022) Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.) fremmer regjeringen forslag om flere lovendringer som skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Det foreslås også å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Slike opplysninger er viktige for kommunen og direktoratet som tilsynsorgan og for at kommunen skal få mulighet til å dimensjonere barnehagetilbudet i sin kommune. Meldeplikten vil sikre at myndighetene får informasjon om organisatoriske endringer, men vil ikke forhindre barnehageeiendommer blir solgt.

Regjeringen har akkurat satt i gang et større arbeid med å vurdere reglene for styring og finansiering av private barnehager. Vi ønsker å gi kommunene mer demokratisk styring og kontroll med sektoren og vi vil jobbe videre med anbefalingen fra blant annet Storberget-utvalget. Regjeringen ønsker å stoppe kommersialiseringen og stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift. I det kommende arbeidet vil vi se på muligheten for å regulere kjøp og salg av barnehager strengere, og vi vil vurdere kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager.

Jeg mener med andre ord ikke at meldeplikt til kommunene i seg selv er tilstrekkelig for å forhindre kommersialisering av barnehagesektoren, og arbeider derfor med ytterligere reguleringer.