Freddy André Øvstegård (SV): Hvordan arbeider regjeringa med å øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn i studieprogrammer der disse er underrepresentert, slik at mangfoldet i ulike studieprogrammer og institusjoner speiler mangfoldet ellers i samfunnet?
Begrunnelse
Til tross av at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i større grad enn befolkningen ellers tar høyere utdanning, er personer med innvandrerbakgrunn underrepresentert i en rekke utdanningsprogrammer, deriblant lærerutdanningene, psykologi, humaniora, arkitektur- og byutviklingsfag, kunstfag og andre kreative fag. Det blir et samfunnsproblem når yrker med stor samfunnspåvirkning ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen i samfunnet generelt.
I tildelingsbrevet fra KD til utdanningsinstitusjoner står følgende om problematikken:
«Kunnskapsdepartementet forventer at virksomhetene arbeider aktivt for å fremme like karrieremuligheter for kvinner og menn i norsk akademia og tilrettelegger for et større etnisk mangfold. Funnene i en kartlegging gjennomført av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) tyder på at det er behov for en styrking av dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet understreker viktigheten av at dette gis ressurser og prioriteres i et langtidsperspektiv. Det vises også til Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.»
Mye tyder imidlertid på at problematikken på tross av oppfordring fra KD ikke tas på alvor. Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har kartlagt arbeidet med likestilling og mangfold ved norske utdanningsinstitusjoner. De peker på at universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner setter av lite ressurser til målrettet mangfoldsarbeid, mangler handlingsplaner, og
«Ingen av respondentene ved universitetene vurderer arbeidet for etnisk mangfold som bra, og under halvparten av de spurte forskningsinstitusjonene samlet sett vurderer eget arbeid for etnisk mangfold som bra.»