Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1950 (2021-2022)
Innlevert: 29.04.2022
Sendt: 02.05.2022
Besvart: 10.05.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil departementet undersøke disse forholdene nøyere i sin behandling av delingsspørsmålet, og vil statsråden i så fall legge en slik undersøkelse ut på høring i fylket?

Begrunnelse

Det er nødvendig at det fremskaffes et forsvarlig beslutningsgrunnlag før en gjør en vurdering om Troms og Finnmark skal splittes i to fylker.
I fylkesrådet i Troms og Finnmark sin utredning legges det opp til en økning i innbyggertallet i Finnmark på om lag 1 500 de neste to årene. Det har vært en nedgang i befolkningstallene for Finnmark de siste tre årene fra om lag 76 000 1.1.2019 til 74 129 per 1.1.2022. Dette innebærer at utredningen legger opp til et betydelig bedre økonomisk grunnlag for nye Finnmark. Bare innbyggertilskuddet vil bli økt med ca. 10 millioner kroner med en slik befolkningsvekst som utredningen legger til grunn.
Utredningen legger blant annet til grunn at det vil være 100 personer flere i aldersgruppen 16-18 enn det som framkommer av framskriving av faktiske innbyggertall. Dette er en aldersgruppe som utgjør en stor del av kostnadsnøkkelen for inntekter til fylket.
Nedgangen i befolkningstallet i aldersgruppen 16-18 år i Finnmark de siste årene innebærer at nye Finnmark fylkeskommune tar med seg et svært stort omstillingsbehov innen videregående opplæring. Betydningen dette vil kunne få for skolestrukturen i fylket er ikke nevnt i utredningen, men er av stor betydning for ungdommenes framtidige tilbud ved en deling av fylket.
Videre vedtok Finnmark fylkesting et budsjett og en økonomiplan i kraftig ubalanse i sin siste ordinære budsjettsak i desember 2018. Regnskapene viser at Finnmark hadde med seg en gjeld på 2.5 milliarder kroner inn i Troms og Finnmark. Det er ikke synliggjort i utredningen hva gjelden vil beløpe seg til i dag, og heller ikke hva det vil bety i økt rentebelastning på driftsbudsjettene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Inndelingslova gir reglar om prosessen for deling av fylker, men inneheld ikkje konkrete krav til kva ein søknad om deling skal innehalde, anna enn at den skal vere skriftleg og grunngitt. Inndelingslova gir heller ikkje konkret rettleiing om kva ei utgreiing om deling bør innehalde. Det er departementet som tek stilling til kva som er nødvendig omfang av ei utgreiing om deling.
Dei aktuelle fylkeskommunane fekk informasjon om gjeldande regelverk, om den vidare prosessen og om tidsplanen for moglege delingar, i brev frå kommunal- og distriktsministeren 12. november 2021.
I brevet 12. november 2021 blei det vist til at søknadane frå fylkeskommunane mellom anna bør omtale kva konsekvensar delinga vil få for samfunnsutviklinga i fylkeskommunen, tenester til innbyggjarane (medrekna at nye fylkeskommunar kan løyse lovpålagde oppgåver), maktutøving og lokaldemokratiet. Det blei vist til inndelingslova § 1 om at endringar i kommune- og fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvalting.
Den 25. februar 2022 fekk Kommunal- og distriktsdepartementet ein søknad med utgreiing frå Troms og Finnmark fylkeskommune om deling av fylket. Fylkeskommunen har gjennomført ei utgreiing av kva konsekvensar ei deling av fylkeskommunen vil få, i samsvar med inndelingslova og brev 12. november 2021.
Regjeringa vil etter planen leggje fram ein proposisjon for Stortinget om fylkesdeling før sommaren.