Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1953 (2021-2022)
Innlevert: 01.05.2022
Sendt: 02.05.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 09.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vi er i en ekstraordinær situasjon, hvor dramatisk og hurtig Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1953 på et bredt spekter av innsatsfaktorer resulterer i store utfordringer for flere bransjer.
Vil regjeringen oppfordre fylkeskommuner og kommuner til å se på hyppigere prisregulering og reforhandling av kontrakter, og selv innføre det for statlige enheter, slik at næringslivet ikke må drive med underskudd på offentlige kontrakter, altså en større grad av risikodeling hvor det offentlige også tar deler av risikoen?

Begrunnelse

Flere entreprenørselskaper og andre aktører som gjør kontraktert arbeid for staten og det offentlige opplever nå en så stor og hurtig kostnadsøkning at de arbeider med tap og dermed subsidierer staten og det offentlige.
Siden i fjor høst har prisen på diesel utviklet seg langt høyere enn økonomien for øvrig. Dette legger et betydelig kostnadspress for næringslivet. Særlig maskinentreprenørene og andre lavmarginsentreprenører rammes hardt ettersom grunnlaget for kalkyler i kontrakt er avtalt lenge før gjennomføringen og kostnadene faktisk oppstår. Grunnlaget for prissettingen er dermed vesentlig endret når jobben utføres. Dette har nå blitt en akutt utfordring der prisene kontraktene er i faste og uten rett til prisregulering, og hvor entreprenører i flere tilfeller taper penger på å gjennomføre jobber.
Hovedtyngden av disse kontraktene er offentlige. Særlig kommuner, fylkene men også enkelte statlige byggherrer opererer med slike fastpriskontrakter.
I kommunal og statlig sektor er det et bredt spekter av oppgaver som løses av maskinentreprenører: drift- og vedlikehold av veier, utbygging av vann- og avløp, veibygging, grunnarbeid og mer.
Bransjene etterspør hyppigere prisregulering og muligheter for reforhandling, slik at det ikke drives med tap med subsidiering av det offentlige, men derimot deles på risikoen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Først og fremst vil jeg vise til mitt brev 9. april 2022 til Stortingets næringskomité der jeg ga min vurdering av Dokument 8:174 S (2021-2022) med representantforslag om tiltakspakke for transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen. Forslaget ble fremmet av blant andre stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen.
Jeg oppfatter at det spørsmålet som her er stilt fra representanten, har klare likhetstrekk med det nevnte representantforslaget. I representantforslaget ble det anmodet om fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader i offentlige innkjøp og herunder at det legges til rette for fleksibilitet i gjeldende avtaler. Representant Nilsen har stilt spørsmål om regjeringen vil oppfordre offentlige oppdragsgivere til å se på hyppigere prisregulering og reforhandling av kontrakter, slik at næringslivet ikke må drive med underskudd i offentlige kontrakter, og at det offentlige og næringslivet således deler risikoen for den prisstigningen som har funnet sted. I begge saker er det altså snakk om fleksibilitet i offentlige kontrakter.
Som representanten viser til, er vi inne en krevende tid med betydelige prisstigninger i mange markeder, deriblant drivstoff. Årsaken bak utviklingen er sammensatt, og skyldes blant annet kapasitetsutfordringer i globale verdikjeder og ekstraordinære forhold i strøm- og energimarkedene i Europa og Norge. Krigen i Ukraina har forsterket utfordringene og ført til økt usikkerhet i den internasjonale økonomien. Dette er krevende for norsk næringsliv, men det er utvilsomt også en europeisk og global utfordring.
Samtidig er det nå høy aktivitet i norsk økonomi. Store deler av næringslivet har lite ledig kapasitet, og mange bedrifter mangler arbeidskraft. I den situasjonen vi er i nå, må vi unngå at den økonomiske politikken bidrar til en overoppheting av økonomien. Det er derfor nødvendig at vi vurderer eventuelle tiltak nøye og legger stor vekt på en forsvarlig statlig pengebruk som sikrer den langsiktige verdiskapingen og konkurransekraften til næringslivet.
Det er neppe hensiktsmessig for regjeringen aktivt å oppfordre alle offentlige oppdragsgivere til å gjennomgå alle sine kontrakter for å gjøre undersøkelser og beregninger av hvilke avtaler som medfører at en næringsaktør i et konkret tilfelle går med underskudd. Det ville være ressurskrevende for offentlige oppdragsgivere, og oppdragsgiver vil i de fleste tilfeller ikke ha kunnskap om alle forhold i bedriften som påvirker lønnsomheten i prosjektene til kontraktspartneren.
Dersom en næringsaktør opplever å «drive på underskudd» med en offentlig kontrakt, slik representanten viser til, kan aktøren undersøke om kontrakten inneholder endringsklausuler eller andre kontraktsmekanismer som kan benyttes i en situasjon med uventet kostnadsøkning.
Jeg vil her vise til min redegjørelse av anskaffelsesregelverkets adgang til å endre allerede inngåtte kontrakter, som jeg innga i min vurdering av representantforslaget sitert ovenfor. Jeg vil også minne om at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, har gitt konkret veiledning om anskaffelser i krisetider. Veiledningen omtaler spesifikt håndteringen av prisjustering som følge av prisstigning på råvarer og andre innsatsfaktorer for leverandørene. Veiledningen finnes på DFØs nettsider: www.anskaffelser.no.