Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): EU har de siste 20 årene åpnet opp sin lovgivningsprosess. Blant annet med åpne konsultasjoner i ministerrådet. EØS organer i Brussel er fortsatt lukket.
Vil den kommende EU/EØS-utredningen se på hvordan man kan åpne EØS-prosessene slik at media og folk kan få mer innsyn i hvordan EØS-lover blir til?

Svar

Anniken Huitfeldt: Representanten viser til at EUs institusjoner, blant annet ministerrådet, over tid har åpnet opp sin lovgivningsprosess. Samtidig hevder representanten at mer åpenhet på EU-siden ikke er fulgt opp tilsvarende i EØS-organene.
Det første er helt riktig. EU har over tid tilstrebet mer åpenhet, og siden 2009 har EUs institusjoner vært underlagt et grunnleggende krav til åpenhet i EUs traktater.
Det er særlig Rådet (ministerrådet) hvor EU-landenes regjeringer møter, som har blitt kritisert for manglende åpenhet. En utfordring her har vært – og er fortsatt – at mange EU-medlemsland ikke ønsker offentlig innsyn i sine posisjoner når det forhandles.
Kritikken har i mindre grad vært rettet mot Kommisjonen og Europaparlamentet. Europaparlamentet har lenge arbeidet for mer åpenhet i EU, og von der Leyen-kommisjonen har også gitt dette temaet høy prioritet.
Når det gjelder EØS-organer og -prosesser vil jeg understreke at regjeringen er opptatt av å bidra til økt kunnskap og bevissthet i Norge om EØS-samarbeidet. De siste årene er det også gjort flere grep for å gjøre informasjon om EØS-prosesser offentlig tilgjengelig for et bredt publikum.
Jeg vil spesielt vise til nettstedet Europalov, som er en del av Stiftelsen Lovdata. Europalov oppdateres daglig og følger EØS-rettsakter fra forslagsstadiet i EU og gjennom saksgangen i EU-institusjonene og EØS-organene til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett. Ved hjelp av ulike oversikter og søkemuligheter kan man se hvor aktuelle saker befinner seg i prosessen. Nettstedet presenter også saker av særlig aktualitet i form av nyhetsnotiser og gir oversikt over nye EØS-relevante politikkdokumenter fra Kommisjonen. Videre følger Europalov EØS-saker gjennom Stortinget når dette er påkrevd.
En annen informasjonskilde er EØS-notatbasen, som er offentlig tilgjengelig på regjeringen.no. EØS-notatene i databasen beskriver rettsaktenes innhold, beslutningsprosessen, gjeldende norsk regelverk på området, og hvilke rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen vil få. EFTA-sekretariatets database, EEA-Lex, som er tilgjengelig på EFTA-sekretariatets hjemmeside, gir også god informasjon om rettsakter som vurderes innlemmet i EØS-avtalen.
Utvalget som skal utrede EØS-samarbeidet de siste 10 årene er nå nedsatt. Én del av mandatet for utvalget er å se på konsekvenser av EØS-avtalen for norske borgere og norsk samfunnsliv i et demokratiperspektiv. Jeg ser fram til utvalgets vurderinger av et så viktig aspekt ved demokratiet som åpenhet og innsyn i politiske prosesser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til utenriksministeren

Spørsmål

Svar