Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1961 (2021-2022)
Innlevert: 02.05.2022
Sendt: 03.05.2022
Besvart: 10.05.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hva gjør Norge for å bidra til raskere hjelp med medisinsk utstyr til Ukraina?

Begrunnelse

Frivillige organisasjoner melder om prekære behov for sivilbefolkningen i Ukraina. Rotarydistrikt D2290 (Agder, Vestfold og Telemark) har siden krigsutbruddet, samarbeidet tett med Lviv internasjonale Rotaryklubb og har jevnlig kontakt med hverandre på Zoom og ved tilstedeværelse i polske grensebyer og i Lviv. Lviv Int. Rotary klubb jobber med å skaffe medisinsk utstyr og medisiner til byens tre sykehus. Dette er sykehus som mottar skadde sivile og soldater fra store deler av Ukraina – over 300 skadde hver eneste dag. Sykehusene oppdaterer daglig sine behov til Lviv Rotaryklubb, som igjen videresender behovslisten til samarbeidsklubber i flere land. Det norske Rotarydistriktet har til nå sendt tre store transporter med medisinsk utstyr og medisiner til Lviv. Medisinene er kjøpt i Norge med innsamlede penger gitt av rotarymedlemmer. Imidlertid har det fremkommet akutte behov som ikke kan oppfylles av Rotary og andre frivillige organisasjoner alene. Dette er også behov som burde vært dekket umiddelbart. Dette gjelder særlig:

1. Det er nesten helt tomt for insulin i Ukraina. Insulinmangelen blir beskrevet som særdeles prekær.
2. Siden mange sykehus er bombet av russiske styrker, må et betydelig antall skadde, både sivile og militære, behandles/stabiliseres i felt, før den lange transporten til et fungerende sykehus. Til dette arbeidet må det brukes et betydelig antall akuttmedisinsk utstyr som heter «Tactial First Aid Kits». Innmeldt behov er 300 000 sett.
3. Sivile ambulanse- og sanitetspersonell mangler lette skuddsikre vernevester - lik de norsk politi bruker. Det er et stort behov for å sikre disse mannskapene som redder liv hver eneste dag.

Dette er prekære og umiddelbare behov som Norge burde kunne bistå med å avhjelpe umiddelbart, særlig behovet for insulin. Samarbeid med andre nasjoner og organisasjoner tar for lang tid. Her må Norge kunne handle på selvstendig grunnlag med stat til stat hjelp umiddelbart.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Den russiske krigføringen i Ukraina har enorme konsekvenser og rammer sivilbefolkningen hardt. Meldingene fra krigsområdene i Ukraina og situasjonen for millioner av mennesker på flukt i naboland, er hjerteskjærende, opprørende og uakseptabelt.
Regjeringen har fra krigens begynnelse gjort det klart at Norge skal ta ansvar og stille opp. Beskyttelse av sivile er en prioritet for den norske regjeringen. Vi besluttet 27. februar at Norge skal bidra med to milliarder kroner i humanitær bistand til Ukraina-krisen.
Om lag 2 milliarder kroner er så langt fordelt i humanitær bistand til Ukraina og flyktningrespons. Det meste er utbetalt. Støtten kanaliseres via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), FN og Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner med erfaring fra konfliktområder. Støtten bidrar til å redde liv, lindre nød og gi beskyttelse til mennesker rammet av krigen. Støtten inkluderer også 300 mill. kroner i budsjettstøtte til Ukraina gjennom Verdensbankens flergiverfond for Ukraina og bidrar blant annet til å lønne helsearbeidere.
Norske donasjoner av medisinsk utstyr, legemidler og vaksiner kanaliseres via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) bestående av 33 land etter konkrete anmodninger fra Ukraina og nabolandene selv. Dette bidrar til en koordinert og effektiv respons. Norge har så langt bidratt med:

- Medisinsk utstyr, legemidler og vaksiner til en verdi av om lag 110 mill. NOK. Per nå har norske bidrag tilsvart forsendelser på om lag 123 tonn medisinsk utstyr inkludert insulin og akuttmedisinsk utstyr.
- Norge har sendt tre medisinske eksperter til Polen for å bistå i etablering av medisinskmottaksapparat og en koordinator for koordinering av medisinske team.

Vi bidrar også med pasienttransport og sykehusbehandling via UCPM. Norge har spisskompetanse og egnede kapasiteter for prioritering av pasienter og medisinsk fly-evakuering og bidrar med følgende:

- Medisinsk evakuering av opp til 550 ukrainske pasienter til norske sykehus. Pårørende kommer i tillegg, anslagsvis totalt 2 750 personer. Norge er så langt det fjerde største mottakerlandet av pasienter, der 18 pasienter har ankommet Norge.
- Forsvarets flyavtale med SAS, medisinsk oppsatt Boeing 737, er til disposisjon gjennom UCPM for medisinsk evakuering av pasienter både til Norge og mellom andre EU land.
- Norge drifter og operer med personell en ambulanseflykapasitet for transport av pasienter med alvorlig smittsomme sykdommer i Europa som del av EUs sivile beredskap.
- Norge har stilt til disposisjon Norwegian Emergency Team (NOR EMT) for å kunne respondere på helseanmodninger fra EU.

Norge er i kontinuerlig dialog med EU og europeiske land om situasjonen. Denne dialogen dreier seg også om hvordan givere kan koordinere sin humanitære innsats, både gjennom EUs ordning for sivil beredskap og med støtte til humanitære organisasjoner.
Det er nedsatt en tverrdepartemental koordineringsgruppe ledet av UD der Helsedepartementet, Justisdepartementet, samt andre departementer og underliggende statlige etater møtes for å følge opp norsk innsats til Ukraina og naboland via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Norge er forberedt på å bidra med ytterliggere donasjoner av medisinsk utstyr via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) til Ukraina dersom dette anmodes om og forutsatt at Norge kan møte behovene.