Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1964 (2021-2022)
Innlevert: 02.05.2022
Sendt: 03.05.2022
Besvart: 09.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sandra Bruflot (H)

Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Hva vil helseministeren gjøre for at helseforetakene i større grad følger opp tilsynssaker i psykisk helsevern, og hva tenker statsråden om kritikken i tilsynssakene mot sykehuset Østfold?

Begrunnelse

Gjennom 2021 og 2022 har Moss Avis publisert flere saker om selvmord i psykisk helsevern, spesielt ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Østfold. Deres kartlegging viser at sykehuset har fått kritikk i 14 av 20 tilsynssaker etter selvmord og selvmordsforsøk, og Statens helsetilsyn er bekymret over antallet som har tatt livet sitt mens de var under oppfølging fra sykehuset. Tilsyn tilbake til 2000-tallet viser at det er flere av de samme feilene som gjentar seg over flere år, og tilsynsmyndigheten mener helseforetakene lærer for lite av sine egne feil.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Selvmord som skjer inne i døgnavdeling i psykisk helsevern er svært alvorlig. Jeg er opptatt av at ledere og personell er åpne om omstendighetene rundt slike hendelser og arbeider systematisk med å lære av dem slik at tiltak kan settes i verk for å styrke forebygging av selvmord.
Det er innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF for å svare på spørsmålet. I den konkrete saken representanten Bruflot viser til, opplyser Helse Sør-Øst RHF at Sykehuset Østfold har gått grundig igjennom sakene i klinikken for å forstå hva som har sviktet, lære av feilene og forbedre tjenestene. Det informeres om at sykehuset følger to hovedretninger i sitt arbeid med å forebygge selvmord:

«For det første er vurdering av selvmordsrisiko og risikoreduserende tiltak innarbeidet i klinikkens fagprosedyrer. Alle pasienter vurderes for selvmordsrisiko ved oppstart og avslutning av behandling. Det samme skjer ved endret tilstand og ved overføring til et annet behandlingsnivå. For det andre arbeider klinikken systematisk med å sikre høy kompetanse i selvmordsforebygging hos medarbeiderne. Alle medarbeidere involvert i pasientbehandlingen må gjennomgå obligatorisk kurs i selvmordsforebygging. Medarbeidere som jobber med ekstra utsatte pasientgrupper må følge et eget kvalifiseringsprogram.»

Helse Sør-Øst RHF viser til at tilsynsmyndighetenes funn av avvik trekkes inn som læringspunkter i Sykehuset Østfolds kvalitets- og forbedringsarbeid:

«Klinikken har kvalitetsutvalg på seksjon-, avdeling- og klinikknivå i tillegg til sykehusets overordnede kvalitetsutvalg. I disse utvalgene blir avvikene vurdert og det foreslås tiltak for å endre prosedyrer. Lederne på de ulike nivåene har ansvar for å iverksette tiltakene i driften innenfor de rammene som er gitt. Endringer evalueres og det gjøres om nødvendig justeringer basert på evalueringene. På denne måten arbeider klinikken i tråd med føringene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Forbedringsarbeidet i kjølvannet av de omtalte selvmordsakene har gitt konkrete prosedyreendringer som for eksempel nye rutiner ved utgang, sikring av gode overganger ved ferieavvikling og involvering av pårørende. SØ har hatt god dialog med Statsforvalteren i etterkant av sakene, og vi har ikke registrert noen spesielle bemerkninger til vårt oppfølgingsarbeid.»

For den som avsluttet livet og for de etterlatte er det ingenting som kan endre på det tragiske utfallet. Så er vi nødt til å gjøre det vi kan for å lære av omstendighetene forut for dødsfallet. Her trengs det koordinert innsats innen mange områder og nivåer, både i psykisk helsevern, primærhelsetjenesten og i andre sektorer, for at vi skal lykkes bedre med å forebygge selvmord i Norge.