Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1969 (2021-2022)
Innlevert: 03.05.2022
Sendt: 03.05.2022
Besvart: 12.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva tenker statsråden om bekymringen for den videre fremtiden for Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ved UNN, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at det fortsatt skal være sterke fagmiljøer på antibiotikaresistens (AMR) som kan være både nasjonalt og internasjonalt ledende?

Begrunnelse

Det vises til oppslag i papirutgaven av Nordlys tirsdag 3. mai med overskriften «Usikker framtid for kompetansesenter ved UNN: Frykter «ryddejobb».
Antibiotikaresistens (AMR) blir kalt for «helsetjenestens klimakrise». Ifølge tall fra WHO dør minst 700 000 mennesker hvert år av sykdom som er motstandsdyktig mot antibiotika. Hvis det ikke utvikles nye typer antibiotika, og hvis antibiotikaresistensen øker, vil dette tallet øke dramatisk, og selv de enkleste infeksjoner kan i verste fall bli dødelige.
Norge trenger å ha gode fagmiljøer på AMR. Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-red) ved UNN anses for å være både nasjonalt og internasjonalt ledende i påvisning og karakterisering av antibiotikaresistens hos utvalgte sykdomsfremkallende bakterier. Nå frykter fagmiljøet ved UNN for fremtiden til K-res på grunn av omorganisering i nasjonale kompetansetjenester, blant annet hvordan disse finansieres.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil innledningsvis slå fast at jeg er helt enig med representanten Erlend Svardal Bøe i at det er viktig å ha gode fagmiljøer innen antibiotikaresistens (AMR), da antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringer vi står overfor fremover. Dette er også en viktig grunn til at det over tid er etablert flere tjenester som er rettet mot både spesialist- og primærhelse-tjenesten ved siden av funksjoner tillagt Folkehelseinstituttet.
Spørsmålet til representanten er knyttet til den nasjonale kompetansetjenesten for påvisning av antibiotikaresistens ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF). Nasjonale kompetansetjenester inngår i det forskriftsfestede systemet for godkjenning av nasjonale tjenester. Formålet til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner innen kompetansesvake områder innenfor en avgrenset tidsperiode. For å sikre et mer dynamisk system har det vært nødvendig å konkretisere tidsperioden som nasjonal kompetansetjeneste til hhv. 5 eller 10 år. Samtidig legges det til rette for at tjenestene kan videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk, senter eller annen form, men da utenfor det forskriftsregulerte systemet for nasjonale tjenester. Endringene ble presentert i kap. 732, post 78 i statsbudsjettet for 2021 (Prop. 1 S (2020–2021)), og har sin bakgrunn i en evaluering av systemet i 2018 og en innspillsrunde på nett til Helse- og omsorgsdepartementet i 2019.
De regionale helseforetakene (RHF-ene) er i oppdragsdokumentet gitt i oppdrag å

«følge opp endringene i system for nasjonale tjenester, jf. omtale i Prop. 1 S (2020-2021), herunder legge rammene for nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk og etablere nasjonalt servicemiljø med regionale noder».

Midlene i statsbudsjettets kap.732, post 78 angir rammen til dagens nasjonale kompetansetjenester og til etablering av nye kompetansetjenester. Midlene kan fra 2022 også benyttes til de tjenestene som avvikles som kompetansetjeneste, men omorganiseres i annen form. RHF-ene avgjør hvordan de fordeler midlene innenfor posten.
Den nasjonale kompetansetjenesten ved UNN ble etablert i 2001 og skal derfor avvikles som nasjonal kompetansetjeneste innenfor det forskriftsfestede systemet for nasjonale tjenester. Jeg har fått vite av Helse Nord RHF at de er i dialog og prosess med UNN og kompetanstjenesten om hensiktsmessig videreføring av tjenestens fagmiljø og funksjoner.
Helse Nord RHF skriver at

«neste steg i prosessen er at K-res oppsummerer sine funksjoner, både de som har vært en naturlig del av kompetansetjenesten, men også funksjoner de har fått og tatt ansvar for i kraft av å ha en spisskompetanse».

Helse Nord RHF skriver videre at

«disse opplysningen vil bli brukt som en del av grunnlaget for å vurdere ny organisasjonsform; som nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk eller evt. som et nasjonalt senter (…). K-res anses for å være et godt etablert fagmiljø med høy kompetanse, som bidrar både nasjonalt og internasjonalt i det viktige arbeidet med antibiotikaresistens. Det vil derfor være sentralt at overgangen fra nasjonal kompetansetjeneste til annen organisasjonsform bidrar til å bevare og videreutvikle det som er bygget opp over mange år».

Selv om det er Helse Nord RHF som har ansvaret for prosessen overfor nasjonale kompetansetjenester i sin region, samarbeider de fire regionale helseforetakene om prosessen. I dette tilfellet samarbeider Helse Nord RHF særskilt med Helse Vest RHF som har ansvaret for Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikaresistens i spesialisthelsetjenesten (KAS). I tillegg er det ønskelig å vurdere behov for ytterligere samordning med andre tjenester innen fagområdet.
Antibiotika og antibiotikaresistens er fagområder som har og skal ha høy nasjonal prioritet. Jeg har tillit til at Helse Nord RHF i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene finner gode fremtidige løsninger for den nasjonale kompetansetjenesten som kommer fagområdet til gode.