Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1977 (2021-2022)
Innlevert: 04.05.2022
Sendt: 04.05.2022
Besvart: 11.05.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Kan landbruksministeren legge til rette, på permanent basis for at egg som er for gamle til å benyttes til ferskt konsum, kan selges til foredlingsindustrien med en prisnedskriving som gjør at dette vil være et mer opplagt valg for industrien å benytte seg av, fremfor eggene benyttes til mindre høyverdige formål?

Begrunnelse

Markedet for egg i Norge er cirka 66-70 000 tonn. Av dette går i underkant av 50 000 tonn ut i dagligvaremarkedet til konsum. Ca. 6 000- 9 000 tonn selges direkte fra bonde til forbruker. I tillegg går 8- 10 000 tonn til eggproduktfabrikkene, hvorav én DAVA Foods i Larvik.
Norge har i flere år slitt med en overproduksjon av egg som presser lønnsomheten for eggprodusentene. Nortura har, som markedsregulator, iverksatt flere tiltak for å balansere markedet uten at man kan si at det har blitt friskmeldt. Noen av de iverksatte tiltakene er gode både for landbruk og forbruker, som tiltak for å fremme de positive sidene ved egg og dermed øke konsumet. Mens andre tiltak er negative både for omdømmet til norsk landbruk og for bondens økonomi. Markedsregulator for egg har i år søkt om, og fått lov til, av Omsetningsrådet å destruere inntil 200 tonn egg fordi de er blitt for gamle til å inngå i verdikjeden for menneskemat. Dette en sløsing med verdier, ressurser og mat som Høyre mener er uakseptabel, all den tid disse eggene kan brukes på andre måter.
Vi ser samtidig at markedsregulator har fått anledning til å selge inn til 400 tonn egg til redusert pris til industrielle formål der sluttproduktene ender i den ordinære matvarekjeden. Dette tiltaket er et skikkelig «kinderegg»; det reduser eggsektorens importbehov, er billigere for norske bønder, bedre for klima og miljø og kutter matsvinnet og den miljøbelastningen det innebærer.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Prognoser fra markedsregulator Nortura for 2022 viser et overskudd på 1 600 tonn konsumegg før det er gjennomført markedsbalanseringstiltak. Det viktigste tiltaket er produksjonsregulering gjennom førtidsutslakting av verpehøner, dvs. tidligere slakting av besetninger med høner i forhold til det som ville vært normalt tidspunkt for utslakting. Med dette tiltaket ble markedsbalansen på + 100 tonn egg i 2021, som tilsvarte kun 0,15 pst. av engrossalget av konsumegg i fjor. Det er med andre ord ikke noen fast årlig tilgang på overskuddsegg til norske eggproduktfabrikker som kan dekke deres behov for råvaretilførsel.
Markedsbalanseringen for konsumegg er komplisert fordi man skal dekke innenlandsk behov ved forbrukstoppene påske, 17. mai og julesesongen med ferske norske egg. Samtidig må man også finne avsetning for eggene som produseres i resten av året. Bruk av produksjonsregulering er det mest kostnadseffektive tiltaket, fordi det er billigere med tiltak for å unngå tilbudsoverskudd jamført med å håndtere overskudd som har oppstått.
Markedsregulator og eggprodusentene legger stor vekt på å minimere kostnadene med overproduksjon av egg. Dersom omfanget av den årlige produksjonsreguleringen skulle reduseres, for dermed å skape et tilbudsoverskudd av egg som kan selges til eggprodukt-fabrikkene, ville dette innebære økte kostnader i markedsbalanseringen som måtte dekkes av norske bønder gjennom høyere omsetningsavgift.
Det kan imidlertid oppstå særlige situasjoner som påvirker markedsbalansen. Både i 2020 og 2022 medvirket koronapandemien til overskudd av konsumegg fordi deler av det normale markedsgrunnlaget for egg falt bort. Det ble da behov for å gjennomføre særskilte tiltak som billigsalg av egg og salg til miljøfôr til dyr. Det kan ikke forventes at markedsregulator skal kunne forutse slike hendelser, og det vil derfor i enkelte år kunne oppstå så store tilbudsoverskudd av egg at det blir behov for tiltak som bruk av egg til miljøfôr. Det viktige er imidlertid at behovet for avsetning av eggoverskudd til slike formål ikke er normalsituasjonen, og at det derfor ikke kan gi fast årlig grunnlag for råvaretilførselen til eggproduktfabrikkene.
Når det gjelder tilgang på råvare til f.eks. Dava Foods, kan de kjøpe egg fra eggpakkeriene som ikke inngår i eggsamvirket, de kan kjøpe egg fra markedsregulator på forsyningsplikten og de kan kjøpe egg med grunnlag i de faste importkvotene, hvor importen foregår til redusert toll.