Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1980 (2021-2022)
Innlevert: 04.05.2022
Sendt: 05.05.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 13.05.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å forenkle reglene for merverdiavgift for kultursektoren, ev. foreta en ny utredning om kulturmoms?

Begrunnelse

Stortinget har behandlet Prop. 119 LS (2009–2010), Innst. 344 L (2009-2010) om endringer i merverdiavgiftsloven mv. (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet). Dette var en oppfølging av NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget — Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet.
I kapitlet om hovedproblemstillinger i NOUen står det blant annet (etter en beskrivelse av det da kompliserte regelverket:

«En slik utvikling er uheldig og taler for å utrede et mer forutsigbart og enkelt regelverk.»

I innstillingen fra Stortinget står det:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av gode og forutsigbare rammer, for å sikre et mest mulig levende kultur- og idrettsliv. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringens proposisjon innebærer en unødvendig komplisering av systemet, som også bidrar til å gi dårligere rammevilkår for sektoren.»

Stortingets familie- og kulturkomite var denne uken på besøk i Bergen. Der har følgende gått sammen om et innspill om kulturmomsen: organisasjonene Brak (musikk), Proscen (scenekunst), Visp (visuell kunst), Design Region Bergen (design), Vestnorsk filmsenter (film), Noneda (spill), Tekstallianse (litteratur) og Kultur Vest (institusjoner). De beskriver et unødvendig komplisert system, hvor for eksempel et kulturhus kan ha «et helt A4-ark fullt av ulike momsnøkler for ulike arealer i huset».
Videre skriver de også at:

«Vi trenger nå en ny utredning som tar innover seg konkurransevridningen, ressursbruken og offentlige tilskudd som tar en sving innom kulturfeltet før det går rett tilbake i statskassen som moms.»

Hverken kulturlivet eller myndighetene kan være interessert i at regelverket er unødvendig komplisert.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Merverdiavgiften er en skatt på det innenlandske forbruket av varer og tjenester. Næringsdrivende og offentlig virksomhet krever opp merverdiavgift for staten ved omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester, og kan fradragsføre merverdiavgift som påløper ved anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Fradragsretten skjermer produsenten av avgiftspliktige varer og tjenester fra merverdiavgiftskostnader.
Merverdiavgiften er en viktig inntektskilde for staten og er med på å gi økonomisk handlingsrom, blant annet for tildelinger til kultursektoren. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved merverdiavgiftsbeskatningen er relativt lave sammenliknet med f.eks. skatt på arbeid. I dette ligger at merverdiavgiften i liten grad medfører samfunnsøkonomisk effektivitetstap og at merverdiavgiften også er relativt enkel å administrere og forvalte, både for virksomhetene og for Skatteetaten. Hensikten med merverdiavgiften er således å finansiere velferdsstaten. Støtte til ulike formål bør skje på budsjettets utgiftsside.
Målet om å effektivt beskatte det innenlandske forbruket av varer og tjenester, herunder med lave administrative kostnader, tilsier færrest mulige satser og unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Unntak fra avgiftsplikt medfører at det heller ikke er fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til slik virksomhet. Virksomheter som både har avgiftspliktig og unntatt omsetning vil dermed måtte ta stilling til om anskaffelser helt eller delvis er til bruk for andre formål enn den avgiftspliktige virksomheten.
Dagens merverdiavgiftsregler på kulturområdet er et resultat av omfattende vurderinger av de ulike hensynene som gjør seg gjeldende på området, se særlig Prop. 119 LS (2009–2010) og Innst. 344 L (2009–2010). Målet om effektivitet, herunder å begrense de administrative kostnadene, var sentralt i dette lovarbeidet.
Det er flere hensyn som ligger til grunn for at det i kultursektoren fortsatt er til dels omfattende unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten, og også ulike merverdiavgiftssatser. Jeg ser at både ulike satser og ikke minst unntakene fra merverdiavgiftsplikt, påfører enkelte aktører administrativt merarbeid sammenliknet med om virksomhetene fullt ut var merverdiavgiftspliktige med én sats. Dette gjelder ikke minst kulturhusene som stortingsrepresentanten Hjemdal har omtalt i sitt spørsmål, da disse gjerne brukes til flere formål både innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet.
Regelendringene i kjølvannet av Kulturmomsutvalget bygde på et solid grunnlag, og jeg har ikke planer om å sette ned noe nytt utvalg for en fornyet gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for denne sektoren nå. Merverdiavgiften omfattes imidlertid av mandatet til det nedsatte skatteutvalget, som skal foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Eventuelle anbefalinger fra utvalget vil bli nøye vurdert.
Stortingsrepresentanten Hjemdal referer i sitt spørsmål et utsagn om «… offentlige tilskudd som tar en sving innom kulturfeltet før det går rett tilbake i statskassen som moms.». Jeg gjør derfor oppmerksom på at merverdiavgiftsplikt for flere aktører på kulturområdet innebærer økte inntekter for dem, ved at den inngående merverdiavgiften de får fradragsført overstiger den utgående avgiften. For eksempel ble det budsjettert med et provenytap på 235 mill. kroner ved innføring av merverdiavgift for museene. Provenytapet for staten motsvares av en tilsvarende gevinst for museene. I høringen av Kulturmomsutvalget var det flere som påpekte at en bred merverdiavgiftsplikt kan forsterke konkurransevridningene mellom de som mottar offentlig støtte og private aktører som i liten grad mottar støtte.