Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1985 (2021-2022)
Innlevert: 05.05.2022
Sendt: 05.05.2022
Besvart: 12.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Nordic Mining har nå påbegynt innledende arbeid ved Engebøfjellet for å starte opp mineralutvinning i fjellet, selv om driftstillatelsen ikke er klar. Driftstillatelsen selskapet fikk, som er påklaget til Nærings- og fiskeridepartementet, innebærer at overskuddsmasser skal dumpes i Førdefjorden.
Mener statsråden at det er klokt å gi Nordic Mining driftstillatelse som innebærer dumping av gruveavfall i sjøen, når et konkurrerende selskap hevder at de kan drive mineralutvinning i det samme fjellet uten sjødeponi?

Begrunnelse

Norge og Paua Ny Guinea er de eneste landene i verden som tillater dumping av gruvemasser i sjøen. Nordic Minings driftstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet er blitt påklaget til Nærings- og fiskeridepartementet, som per april 2022 har sittet med klagen i ca. ett og et halvt år. Planen til Nordic Mining er å dumpe millioner av tonn med overskuddsmasser i Førdefjorden. Dette har møtt stor motstand blant lokalbefolkningen, miljøorganisasjoner og fagmiljøer. Hvis Nordic Mining får driftstillatelse fra Næringsdepartementet med de originale vilkårene, vil det ha negative effekter for miljøet og livet i og rundt fjorden.
Et konkurrerende selskap, Arctic Mineral Resources, hevder å kunne utvinne mineraler fra det samme fjellet uten sjødeponi. De ønsker å utnytte overskuddsmasser til andre formål som ikke vil kreve land- eller sjødeponi. Det som eventuelt må lagres skal deponeres i selve gruven mineralene blir hentet ut fra. Dette er en langt klokere forvaltning av mineralressurser, som skaper innovasjon i gruvenæringen og som gjør at man kan drive mer bærekraftig med minimale negative konsekvenser for omverdenen. Om man kan holde på med gruvedrift uten å dumpe det som ofte kan være giftige masser, bør det være åpenbart at man setter slike krav som minstestandard for gruvedrift i Norge.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Nærings- og fiskeridepartementet opprettholdt 6. mai 2022 vedtak om tildeling av driftskonsesjon til Nordic Rutile AS (NRU). Jeg kan forsikre om at det er gjort grundige vurderinger etter mineralloven.
Det er lagt vekt på at prosjektet har et betydelig verdiskapingspotensial og forventes å være lønnsomt fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Det er også lagt vekt på at prosjektet vil gi betydelige ringvirkninger, økt aktivitet og næringsutvikling lokalt og regionalt. Prosjektet forventes å vare i flere tiår, og har potensial til å bli en sentral og stabil aktør i næringslivet og den økonomiske utviklingen i Engebø-regionen.
De miljømessige konsekvensene av tiltaket er grundig vurdert i denne og tidligere prosesser. Tillatelsen etter forurensingsloven ligger fast, og denne var ikke oppe til ny vurdering i forbindelse med konsesjonssaken. Utslippstillatelsen ble påklaget og endelig avgjort av Kongen i statsråd 19. februar 2016. I utslippstillatelsen er det stilt strenge krav til utslipp, miljøovervåking, utslippskontroll og rapportering, og driften vil bli nøye fulgt opp av Miljødirektoratet.
Regjeringen har tydelige ambisjoner på vegne av mineralnæringen. Tilgang på mineralske råstoffer er en sentral forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet, for å nå klimamålene og for jobber i hele landet. Jeg mener at Norge har forutsetninger for å ha verdens mest bærekraftige mineralnæring. Jeg mener at det er naturlig at vi også stiller strenge miljøkrav for driften. Derfor valgte jeg å stramme inn kravene for selskapets drift ytterligere, og stilte følgende tilleggsvilkår for konsesjonen:

1. Det skal være en samlet sett størst mulig ressursutnyttelse av forekomsten, basert på forståelse av at alle ressurser har verdi i sirkulærøkonomien. Andelen overskuddsmasser skal minimeres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige drifts- og deponeringsmetoder. Tiltakshaver skal utarbeide planer med mål for årlig reduksjon av overskuddsmasser og annen miljøpåvirkning. Utnyttelsesgraden av forekomsten, samt utviklingen av mengden overskuddsmasser til deponering, skal rapporteres årlig til DMF (fotnote) sammen med den årlige driftsrapporteringen. I rapporteringen skal det beskrives hvordan tiltakshaver jobber systematisk med å redusere overskuddsmasser, og konkrete resultater av dette arbeidet.

2. Senest én måned før drift under jord starter skal plan for underjordsdrift detaljeres og være godkjent av DMF. Tiltakshaver skal i denne forbindelse utrede hvordan dagbrudd og underjordsdrift kan drives på en slik måte at en størst mulig andel av overskuddsmassene kan tilbakefylles i utdrevne områder. Selskapet skal være i dialog med DMF om hvordan driften kan tilrettelegges for å minimere overskuddsmasser. Det forutsettes at alle deler av virksomheten drives i henhold til beste tilgjengelige teknologi og drifts- og deponeringsmetoder som minimerer behovet for deponering.

3. Tiltakshaver skal benytte utslippsfrie maskiner når denne teknologien er tilgjengelig, alternativt fossilfrie maskiner inntil nullutslippsløsninger er på plass. DMF kan dispensere fra vilkåret i de tilfeller hvor det er helt nødvendig å benytte fossile kjøretøy. Tiltakshaver skal ha mål og planer for årlig reduksjon av direkte og indirekte klimagassutslipp, og annen miljøpåvirkning som for eksempel kjemikaliebruk og annet avfall.

Basert på dette må selskapet gå i dialog med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å oppdatere sin driftsplan, slik at denne er i tråd med de nye vilkårene. Selskapet kan ikke starte utvinning før driftsplanene er godkjent av direktoratet, og det forutsettes at planene er i tråd med de nye og skjerpede vilkårene. Jeg har personlig forsikret meg om at direktoratet følger opp dette aktivt.
Jeg har høye ambisjoner for mineralnæringen og vil i løpet av året legge frem en mineralstrategi. Her vil vi tilrettelegge for at mineralnæringen i Norge kan bidra til FNs bærekraftsmål gjennom utvinning av mineraler som er nødvendige for elektrifiseringen og det grønne skiftet, på en måte som er miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Vi vil vurdere om det er områder som egner seg for gruvedrift, og områder som ikke gjør det, blant annet av hensyn til naturinngrep deponimuligheter og andre hensyn. Videre vil vi søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi og jobbe for at næringen kan bli mer sirkulær gjennom at overskuddsmasser i størst mulig grad gjenbrukes fremfor å deponeres, basert på en forståelse av at alt har verdi i sirkulærøkonomien. Vi skal også vurdere å stille økt krav til gjenbruk av overskuddsmasser, se på økt forskningsinnsats og om det vil være hensiktsmessig med insentiver eller avgifter som bidrar til mindre deponering. Til slutt vil vi vurdere hvordan en større del av verdiskapingen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt og nasjonalt.

Fotnote: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)