Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1990 (2021-2022)
Innlevert: 05.05.2022
Sendt: 06.05.2022
Besvart: 13.05.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva gjør regjeringen for å tilgjengeliggjøre den norske filmarven for allmenheten?

Begrunnelse

Ifølge filmforsker Marius Øfsti ved Høgskolen i Innlandet er det i årenes løp vist rundt 1200 norske langfilmer på kino. (NRK.no, 05.05.2022). Av disse finnes i høyden noen hundre tilgjengelig i salg på DVD og blu-ray nå. Fordi salget er lavt, blir filmer ofte bare gitt ut én gang. Det samme gjelder mange av de historiske filmene som i nyere tid er blitt gitt ut i fysisk format.
Svært mange norske filmer er heller ikke tilgjengelige for digitalt kjøp eller strømming noe sted. Øfsti anslår at iTunes tilbyr nærmere 400 norske filmer i sortimentet. SF Anytime tilbyr bare et sted over 500 norske filmer, ifølge Øfsti. Blockbuster tilbyr i skrivende stund 237 norske filmer i katalogen sin. Det samme antallet tilbyr Filmarkivet. HBO, Netflix og andre populære strømmetjenester har et fåtall. Den gratis bibliotekstjenesten Filmbib tilbyr på sin side bare et mindre utvalg kortfilmer og dokumentarer, men ikke langfilm. Selv skoletjenesten Filmrommet, som ikke er åpen for alle, tilbyr bare 320 norske langfilmer.
Det er til dels også et overlapp i hva ulike tjenester tilbyr, slik at det totale antallet filmer som ikke er tilgjengelig, er høyt. For eksempel ser det ut til at tre av de norske Oscar-kandidatene etter årtusenskiftet ikke er tilgjengelige for strømming noe sted, hverken frittstående eller som del av abonnementstjenester. Fire av de norske Oscar-kandidaten fra 1990-tallet ser heller ikke ut til å være tilgjengelige. Bildet bakover i tid er det samme, sentrale norske filmverk er ikke mulige å strømme.
På 1990-tallet ble VHS-serien «Norske filmklassikere» gitt ut. På tidlig 2000-tall fortsatte den på DVD. Mange av de over 140 utgivelsene her, finnes ikke tilgjengelig for strømming, og serien er ikke lenger i salg. I fjor startet Nasjonalbiblioteket å nyutgi eldre norske filmer på DVD. Men det er snakk om et fåtall, og de prioriterer filmer som ikke tidligere er blitt gitt ut.
I sum fremstår tilgjengeliggjøringen av norsk filmhistorie fragmentert og vilkårlig, mer prisgitt rettighetsspørsmål og eksklusivitetsavtaler med ulike strømmetjenester enn vurderinger rundt kunstnerisk og historisk betydning. Tilbudet som finnes, er spredt utover en lang rekke kjøp- og abonnementstjenester. Det finnes ikke en gang en samlet oversikt over dem.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: De viktigste offentlige virkemidlene for å tilgjengeliggjøre den norske filmarven for allmenheten forvaltes av Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og biblioteksektoren.
Nasjonalbiblioteket har i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv og audiovisuelt materiale fra norske arkiver, bibliotek og museer. Hensikten er å sikre og bevare kulturarven og bidra til at dette materialet blir tilgjengelig for det norske folk.
For å kunne gjøre eldre film tilgengelig for allmennheten, er det nødvendig å sikre den gjennom innsamling, bevaring og restaurering. Spillefilmer ble først omfattet av pliktavleveringsloven i 1989. Nasjonalbiblioteket har i et utstrakt samarbeid med produksjonsselskaper, distributører og norske kinoer samlet inn eldre film og er nå i sluttfasen av et langsiktig arbeid med å bevare, reparere og restaurere den tilgjengelige norske langfilmarven på 35 mm film. Dette arbeidet er grunnlaget for at mange filmer i det hele tatt skal være mulige å digitalisere og tilgjengeliggjøre bredt.
Nasjonalbiblioteket har tilgjengelig 454 titler i et format (DCP) som gjør det mulig å spille av filmen på digitale kinoer. Nasjonalbiblioteket har i tillegg ytterligere om lag 100 titler tilgjengelig på et digitalt format som enkelt kan konverteres til dette formatet. I 2021 ble det digitalisert film tilsvarende 50 spillefilmer.
I tillegg til at film er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets digitale tjenester, restaurerer og digitaliserer Nasjonalbiblioteket kontinuerlig film i samarbeid med ulike produksjonsselskap. Dette arbeidet har siden 2019 resultert i visning av 228 norske filmer på kino og utgivelse av til sammen 25 filmer på DVD. Nasjonalbiblioteket bidrar med å supplere og tilgjengeliggjøre film av vesentlig kunstnerisk og historisk verdi, som ellers ikke ville vært tilgjengelig, blant annet de siste års restaurering og gjenutgivelser av Anja Breiens og Vibeke Løkkebergs verker.
Norsk filminstitutt (NFI) har i oppdrag å formidle norsk (og internasjonal) filmarv til publikum. Oppdraget består i å både stimulere interessen for den norske filmarven og å gi praktisk tilgang til å se filmene. I tillegg til å drive Cinemateket i Oslo legger NFI til rette for cinematekdrift i seks andre byer gjennom tilskudd og faglig samarbeid. Cinematekene viser sentrale klassikere fra den norske filmhistorien, og jobber aktivt for å skape interesse også for mindre kjente filmer og filmskapere. Dette gjøres gjennom arrangementer av ulike typer, med foredrag, innledninger, samtaler og intervjuer, og gjennom samarbeid med andre aktører – blant annet utdanningsinstitusjoner. NFI gir også tilskudd til Norsk filmklubbforbund, som tilbyr norske klassikere til visning i norske filmklubber.
Bibliotekene formidler norsk (og internasjonal film) til allmennheten gjennom utlån av fysiske eksemplarer og digitalt via nettbaserte tjenester som Filmbib, Filmoteket og Cineast.no. Dette er tjenester som sikrer kvalitet på avspilling, sikkerhet og rettighetene til opphavere og kunstnere.