Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1995 (2021-2022)
Innlevert: 06.05.2022
Sendt: 09.05.2022
Besvart: 11.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil statsråden ta initiativ til å sikre strømkunder med dårlig råd lavere prispåslag på leveringspliktig strøm?

Begrunnelse

Forbrukere med dårlig økonomi og betalingsproblemer må betale de høyeste prispåslagene på spotprisen. Forbrukere som ikke betaler strømregningen vil stå i fare for å bli sagt opp som kunde av kraftleverandøren og overført til såkalt leveringspliktig strøm fra sitt lokale nettselskap.
Prisen på leveringspliktig strøm er regulert de første seks ukene til å være gjennomsnittlig spotpris i markedet med et prispåslag på 6,25 øre per kWh (ink. MVA). Etter dette står nettselskapene fritt til å øke påslaget. Enkelte nettselskap har priset leveringspliktig strøm med et påslag per kWh på 25 øre (ink. MVA). Dette er om lag fem ganger høyere påslag enn gjennomsnittet i spotprismarkedet.
Det er om lag 50 000 forbrukere som mottar leveringspliktig strøm i dag. Det finnes ikke data om hvor mange av dem som har betalingsproblemer.
Leveringspliktig strøm er priset for å motivere forbrukere til å velge seg en strømavtale fra en kraftleverandør. For husstander med betalingsanmerkninger vil det være vanskelig å inngå en strømavtale i det ordinære markedet. Dermed verken kan eller vil de motiveres av høye påslag per kWh, men heller gradvis tappes mer og mer for penger som burde gått til andre nødvendige utgifter. VG skrev 27. april om at flere inkassoselskaper har opplevd økning av saker som følge av de høye strømprisene.
Det er stort sprik mellom hva nettselskapene tar i påslag for leveringspliktig strøm. En rapport fra Forbrukerrådet viser at de 10 største nettselskapene i gjennomsnitt tar nær 18,5 øre per kWh i påslag per kWh. Elvia og BKK Nett tar 12,5 øre mens Tensio og Arva tar 25 øre. Det er vanskelig å se en saklig grunn for de store prisforskjellene. I praksis fører prisforskjellene til at det er langt dyrere å være strømkunde med betalingsproblemer i Trøndelag enn Bergen. Det kan ikke være hensikten bak prisingen av leveringspliktig strøm.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Leveringspliktig kraftleveranse innebærer at nettselskap er pålagt å levere strøm til sluttbrukere som ikke har en kraftleverandør. Formålet er at sluttbrukeren ikke skal miste strømmen, for eksempel ved flytting eller dersom kunden ikke betaler strømregningen og kraftleverandøren avslutter avtaleforholdet.
Prising av leveringspliktig kraftleveranse er regulert i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (Forskrift om kraftomsetning og nettjenester) § 2-1a. De seks første ukene er prispåslaget fastsatt i forskrift for å sikre kunder kraftleveranse med et rimelig påslag, mens kunden får mulighet til å velge en ny kraftleverandør. Etter at de første seks ukene er utløpt, skal priser og øvrige vilkår for nettselskapenes leveringsplikt utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleveringsavtale. Det kan bety høye påslag.
Regjeringen arbeider nå med å vurdere flere tiltak i sluttbrukermarkedet for strøm. Som varslet i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser skal blant annet ordningen med leveringspliktig kraftleveranse vurderes.