Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2009 (2021-2022)
Innlevert: 08.05.2022
Sendt: 09.05.2022
Besvart: 16.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden oppfordre kommuner til å tilby ukrainske flyktninger barnehage, skole, bolig og lignende der hvor identiteten er trygg, men de står i byråkratisk kø for å bli registrert og/eller bosatt for så at de får refundert utgiftene så fort formalitetene er på plass?

Begrunnelse

Alle ukrainere vil ha rett på opphold da de har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Dessverre må mange ukrainere vente lenge på å bli registrert og bosatt grunnet tregt byråkrati og regjeringens manglende evne til å rydde opp. Dette gjør at mange ukrainske barn ikke får begynt i barnehage, skole etc. All den tid en vet at de vil få opphold og disse tjenestene bør kommunene kunne tilby dette, for så å få refundert kostnadene i etterkant.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Bosetting og integrering ligger under mitt ansvarsområde. Spørsmålet berører også ansvarsområdene til Justis- og beredskapsministeren (registrering og mottak) og Kunnskapsministeren (barnehage og skole).
Hittil har om lag 16 500 flyktninger fra Ukraina søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse. I overkant av 12 000 har fått innvilget sin søknad, og har fått oppholdstillatelse i Norge. Registrerings- og saksbehandlingskapasiteten i politiet er oppskalert slik at det ikke lenger er ventetid for å få registrert sin søknad om beskyttelse, og politiet bygger nå ned restanser i de sakene som ikke er oversendt Utlendingsdirektoratet (UDI) for behandling i førsteinstans. Saksbehandlingstiden i UDI er kort for disse sakene siden deler av saksbehandlingen er automatisert. I en situasjon med svært mange som kommer til Norge på kort tid vil det kunne oppstå perioder med ventetid. Regjeringen har fortløpende gjort grep for å løse opp flaskehalser som har oppstått.
Norske myndigheter er lovpålagt å tilby alle som søker beskyttelse i Norge et innkvarterings-tilbud, og UDI har tilgjengelig mottaksplass for alle som har behov for det. Om lag halvparten av flyktningene fra Ukraina som har ankommet Norge har valgt å bo privat. Derfor har regjeringen utvidet muligheten for flyktninger fra Ukraina til å bo privat gjennom ordningen for Alternativ mottaksplassering (AMOT). Ordningen er frivillig for kommunene. Kommuner som inngår en slik avtale med UDI får dermed finansiert gjennomsnittlige utgifter til kommunale tjenester til denne gruppen, men påtar seg også ansvaret for å tilby ytelser til livsopphold og skal etablere rutiner for å ivareta og følge opp disse personene.
Barn under 16 år som har søkt om beskyttelse i Norge har rett og plikt til grunnskole-opplæring, og dette gjelder også for barn som er flykter fra Ukraina. Retten til grunnskole-opplæring gjelder uavhengig av det enkelte barnets oppholdsstatus og bosettingsstatus. Det er kommunen som har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring til alle barn som oppholder seg i kommunen, også i mottak. For å gjøre det enklere for kommunene å bosette raskt og håndtere den ekstraordinære situasjonen med flyktninger fra Ukraina, foreslår Kunnskaps-departementet å utvide den absolutte fristen for å gi barn og unge et fullverdig opplærings-tilbud i grunnskolen midlertidig utvides fra én til tre måneder, jf. Prop. 107 L (2021-2022) Midlertidig endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Opplæringen skal fortsatt starte så raskt som mulig. Kunnskapsdepartementet foreslår også en forskriftshjemmel for å gi mulighet til ytterligere utvidelse.
Det er et eget tilskudd til kommunene for å bidra med finansiering av grunnskoleopplæring til barn og unge som søker opphold i Norge. I forbindelse med bosetting gis kommunene et integreringstilskudd, som også skal brukes til integreringstiltak i grunnskolen. Barn i barnehagealder har ikke rett på barnehageplass før de er innvilget en oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune. Kommunene kan imidlertid tilby barnehageplass til barn som bor i asylmottak på eget initiativ, og i slike tilfeller kan kommunen få tilskudd fra UDI.
Den 12. mai var det bosatt 1 690 flyktninger fra Ukraina i 140 kommuner. IMDi har i tillegg inngått avtale med kommuner om bosetting av 4000 ukrainske flyktninger. Kommunene har meldt inn til IMDi at det er mulig å bosette til sammen 18 000 flyktninger innen utgangen av august.
Jeg har oppfordret alle kommuner til å gjøre en ekstra innsats for å bosette raskt - slik at flyktninger som bor privat kan bosettes ved offentlig hjelp – dersom de ønsker det, og de som er i mottak kan flytte inn i bolig. Vi må få flyktningene inn i boliger i kommunene, og det bør skje raskt etter at kommunene har inngått avtale om bosetting med IMDi. Jeg følger situasjonen tett, og har bedt kommunene om å melde fra om det er flere flaskehalser.