Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2014 (2021-2022)
Innlevert: 09.05.2022
Sendt: 10.05.2022
Besvart: 18.05.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Uttalelser fra statssekretær Thune indikerer at dialogen med Taliban fortsetter, til tross for Talibans brudd på løfter om å ivareta kvinner og jenters rettigheter.
Vil Talibans tydelige løftebrudd få noen konsekvenser?

Begrunnelse

Regjeringen stilte klare og tydelige krav til Taliban da terrororganisasjonen besøkte Norge i januar i år. I sitt svar på mitt skriftlige spørsmål (dokument nr. 15:1029 (2021-2022)) skriver Utenriksministeren blant annet:

«Kvinners og jenters rettigheter, herunder tilgang til skolegang og sysselsetting og personlig frihet, ikke minst bevegelsesfrihet, er helt sentralt i norsk Afghanistan-politikk. Det formidles ved alle kontakter vi har med representanter for Taliban, og ble kraftig og hyppig understreket under Taliban-delegasjonens nylige besøk til Norge. Dette ble også tydelig formidlet i våre politiske samtaler med Taliban.»

Taliban lovet i forbindelse med besøket at jenter skulle få gå på skole og at kvinners rettigheter skulle respekteres. Dette har vist seg å være blank løgn. Likevel mener fremdeles statssekretær Henrik Thune i en uttalelse 8. mai at dialogen må fortsette:

«Det er nødvendig for det afghanske folk at vi også har dialog med de som har makten, selv om Taliban har verdier som er langt unna våre. Vi er ikke naive og stiller tydelige krav og forventninger, men uten dialog har vi heller ingen mulighet til å påvirke makthaverne, sier Thune.»

Inntrykket jeg får av denne uttalelsen er at man kan lyve den norske regjeringen rett opp i ansiktet, uten at dette får noen konsekvenser. Regjeringen bes derfor redegjøre for hvordan forholdet til Taliban vil endres som følge av Talibans åpenbare løftebrudd.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Talibans innskrenkning av kvinners rettigheter er uakseptabel. Deres politikk fortsetter å undertrykke kvinner og jenter istedenfor å håndtere den økonomiske krisen og behovet for en inkluderende regjering. Jeg registrerer at Taliban så langt ikke har holdt løftene de har gitt i samtaler med representanter for Norge og andre land.
Vi har hele tiden en nøktern tilnærming til hvor mye vi kan påvirke Taliban. Slik vi var ved Talibans møter i Oslo, skal vi fortsette å være tydelige på verdenssamfunnets forventinger og ansvaret Taliban bærer som makthavere.
Som jeg skrev i mitt svar 2. februar 2022 til representanten Tybring-Gjeddes skriftlige spørsmål ble utviklingssamarbeidet med afghanske myndigheter stanset da Taliban tok over makten. Den norske støtten til sivile i Afghanistan går gjennom FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner.
Det afghanske folk, inkludert sivilsamfunn og afghanske kvinner, trenger vår støtte. Ikke bare økonomisk, men også ved at vi taler deres sak overfor Taliban. De har sagt at de ønsker dette fra oss og at de er bekymret for å stå alene. Norge la også til rette for at afghanske menneskerettighetsforkjempere og det internasjonale samfunn kunne ta opp situasjonen i Afghanistan direkte med Taliban under besøket i Oslo i januar. Det finnes ingen gode alternativer til at det internasjonale samfunn er med og stiller krav og søker å påvirke utviklingen fremover.
Vi har også behov for kontakt med de facto myndighetene i forbindelse med konsulære saker som berører norske borgere.
Uten et mer representativt styre mangler de facto myndighetene legitimitet hos afghanere og internasjonalt. Det skaper risiko for borgerkrig, og i verste fall statssammenbrudd. Internasjonal isolasjon vil risikere å øke fattigdom, ytterligere å forverre kvinners og jenters rettsstilling og skape grobunn for ekstremisme og ytterliggående terrorgrupper. Dette er uønskede utviklingstrekk som også vil kunne få konsekvenser for norske interesser.