Begrunnelse

I Meld. St. 10 (2021-2022) fastslår regjeringa at den ønsker å styrke den nasjonale evnen til alliert mottak i nord, gjennom blant annet å videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på relevante lokasjoner i Luftforsvaret, herunder Andøya. Tidligere forsvarsminister Odd Roger Enoksen bekreftet da meldinga kom at Andøya flystasjon skal bli «en permanent militær mottaksbase for allierte styrker».
Andøya flystasjon driftes i dag av Forsvaret. Da Andøya flystasjon ble vedtatt nedlagt i 2016 ble det lagt til grunn at Forsvarets arealer skulle saneres og/eller selges, og at det ikke skulle være forsvarsaktivitet på basen, men at rullebanen skulle driftes videre i full lengde. Den store usikkerheten ansatte i forsvarssektoren med tilknytning til stasjonen og lokalsamfunnet på Andøya har opplevd etter nedleggelsesvedtaket har ført til at mange har sluttet og tap av kompetanse som gjør det utfordrende å sikre driften fram til sommeren 2023. Av hensyn til personellet som er igjen, og spesielt for de som er bosatt i nærområdet, og for å stoppe videre tap av kompetanse, er det avgjørende å få klarhet i hva de nye politiske signalene faktisk innebærer for driften på Andøya flystasjon.
Mange ansatte i luftforsvaret er i dag innplassert i nye stillinger i Forsvaret, deriblant i stillinger på Evenes, men dette gjelder ikke alle. Det knytter seg spesielt stor usikkerhet til situasjonen for ansatte i Forsvarsbygg, ansatte i andre deler av Forsvaret enn luftforsvaret, som Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon, og ikke minst luftforsvarsansatte i brann, redning- og plasstjenesten. Flystasjonene kan ikke driftes uten dette personellet. Spørsmålet om disse gruppene har en jobb å gå til høsten 2023 er ikke avklart. Mange ser seg derfor om etter annet arbeid og faren for en fortsatt høy sluttrate er derfor stor.