Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:2020 (2021-2022)
Innlevert: 10.05.2022
Sendt: 11.05.2022
Besvart: 19.05.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Er det i tråd med intensjonane til regjeringa at fartøy til bruk i petroleumsverksemd står i ein særstilling i meirverdiavgiftlova, medan det er full meirverdiavgiftplikt på tilsvarande fartøy som blir nytta i eksempelvis offshore vindkraft?

Begrunnelse

I Merverdiavgiftslova § 6-9 er det gitt ei rekke fritak frå meirverdiavgiftplikt for spesialfartøy til bruk i petroleumsverksemd. Fritaket omfattar sal og utleige av spesialfartøy, og dessutan driftsutstyr som blir levert saman med fartøya, og vidare levering av tenester i samband med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehald av spesialfartøy. Det er òg gitt fritak frå meirverdiavgift ved sal av varer og tenester til fartøya, jfr. meirverdiavgiftlova § 6-30.
Føresetnaden for desse fritaka er at fartøyet er spesielt bygd eller bygget om til bruk i petroleumsverksemda, og dessutan at fartøyet har oppdrag i slik verksemd. Det avgjerande for statusen til fartøyet i avgiftssamanheng er såleis den aktuelle bruken til fartøyet, som må kunna dokumenterast med stadfesting frå kjøpar.
I lys av utviklinga mot grønare industri, med aukande forventningar globalt og nasjonalt til rapportering og nedtrapping av klimautslepp og til innføring av klimanøytrale prosessar, kan det ikkje lengre forsvars at petroleumsverksemda skal stå i ein fordelaktig særstilling samanlikna med annan industri som søkar grønare alternativ.
Formuleringa av dagens reglar inneber at fartøy som kan nyttast i både petroleumsverksemd og offshore havvind vil vera avgiftspliktig dersom skipet har oppdrag innanfor havvindindustrien, medan det ikkje skal bereknast meirverdiavgift dersom det skal nyttiggjerast i petroleumsverksemd. Det vil òg vera meirverdiavgiftplikt ved ombygging av petroleumsfartøy til bruk i offshore havvind-prosjekt, utan at det er gitt ei formålstenleg grunngiving for dette.
I tråd med intensjonane om utvikling av ein norsk havvindindustri, må det vera eit minimumskrav at industrien blir gitt dei same økonomiske vilkår som petroleumsnæringa opererer i.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Meirverdiavgifta er ei generell avgift på forbruk i det norske meirverdiavgiftsområdet. Difor er det som hovudregel meirverdiavgift på alt forbruk av varer og tenester. Føremålet med avgifta er å skaffe inntekter til staten.
Meirverdiavgifta skal berre skattlegge endeleg forbruk. Avgifta skal likevel verte berekna i alle omsetningsledd, men næringsdrivande som driv avgiftspliktig verksemd har frådragsrett for meirverdiavgifta dei betalar på sine kjøp (inngåande avgift). Meirverdiavgifta vert fyrst belasta når den som kjøper vara eller tenesta ikkje har frådragsrett, typisk ein forbrukar.
Sidan meirverdiavgifta skal skattlegge forbruk i Noreg, er eksport av varer og tenester til utlandet fritatt for avgift. Dette betyr at verksemder som eksporterer varer og tenester til utlandet ikkje må berekne meirverdiavgift på desse sala. Dei har likevel frådragsrett for inngåande avgift på kjøp til bruk i verksemda. Dermed unngår ein å leggje avgift på produksjonen.
I meirverdiavgiftslova § 6-9 er det gitt fritak for meirverdiavgift ved omsetning av visse fartøy, mellom anna spesialfartøy til bruk i petroleumsverksemd til havs. Det er i tillegg fritak for ein del tenester som har nær tilknyting til slike fartøy. Etter meirverdiavgiftslova § 6-30 er det òg fritak for meirverdiavgift på sal av nærare bestemte varer og tenester til desse fartøya.
Fritaka i meirverdiavgiftslova § 6-9 og § 6-30 vidareførar særreglane i meirverdiavgiftslova frå 1969 § 16 og § 17 som vart oppheva i 2009. Grunngjevinga for fritaka er den internasjonale stillinga som skipsfarten har, jf. førearbeida til lova. Det er tale om leveransar der norske verksemder er særleg utsett for konkurranse frå utanlandske aktørar, sjå NOU 1990: 11 s. 35.
Fritaka for fartøy til bruk i petroleumsverksemd inneber ein likviditetsfordel for kjøparen. Dette er fordi kjøparar som driv avgiftspliktig verksemd uansett har krav på frådrag for inngåande meirverdiavgift på varer og tenester til bruk i verksemda. Utanlandske kjøparar som ikkje er registrert i det norske Meirverdiavgiftsregisteret, kan i staden krevje refusjon etter meirverdiavgiftslova kapittel 10. Fordelen med meirverdiavgiftsfritaket er at kjøparen ikkje må betale ut store beløp i avgift, for så å få pengane tilbake seinare.
Havvind vil truleg verte ei viktig kjelde til fornybar energi i framtida, og regjeringa la nyleg fram ei storstilt satsing på dette området. I takt med at havvindindustrien utviklar seg, kan det verte aktuelt å sjå nærare på korleis meirverdiavgiftsreglane slår ut for denne bransjen. Samstundes vil eg påpeike at meirverdiavgifta er ei generell forbruksavgift, og at antal særordninger bør verte begrensa.