Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2023 (2021-2022) Innlevert: 10.05.2022 Sendt: 11.05.2022 Besvart: 30.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Marian Hussein (SV): I Riksrevisjonens gjennomgang av e-helsedirektoratets bruk av konsulenter i forbindelse med utviklingen av Akson, reagerer kommisjonen med sterk kritikk på flere punkter. Direktoratet brukte i perioden 2016 til 2020 så mye som 1,2 milliarder på konsulenttjenester, og hadde liten kostnadskontroll. Prosjektet Felles kommunal journal som er blitt omtalt som en restart av prosjektet, blir fullfinansiert av Helsedepartementet. Hva gjøres for å sikre at ikke de samme feilene vi så i forbindelse med Akson gjentar seg?
Ingvild Kjerkol: Regjeringen er i Hurdalsplattformen tydelig på at vi skal legge til rette for en mer stegvis utvikling innen e-helseområdet og i større grad bygge på eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Vi er også tydelig på at vi skal støtte kommunesektorens arbeid med bedre journalløsninger og legge vekt på å realisere gevinster underveis.Jeg er opptatt av at vi skal bruke de samlede ressursene innen e-helseområdet best mulig og mest mulig effektivt, samt at vi tydeliggjør aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Ansvaret for arbeidet med prosjektet Felles kommunal journal ligger nå formelt i en kommunal styringslinje. Arbeidet med felles kommunal journal følges opp av Felles kommunal journal interim AS, et interimselskap heleid av KS. Interimselskapet er etablert for å oppfylle forutsetningene gitt av Stortinget gjennom statsbudsjettet, og skal ivareta utredningsarbeidet frem til KS, kommunene og staten kan ta stilling til veien videre. Staten finansierer i 2021 og 2022 programkostnader slik at Felles kommunal journal interim AS kan utarbeide et oppdatert og kvalitetssikret styringsdokument i tråd med føringene fra Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021. Bevilgningen forvaltes på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet av Direktoratet for e-helse, som en tilskuddsordning. Felles kommunal journal interim AS er tilskuddsmottaker.Felles kommunal journal interim AS har orientert nasjonale myndigheter om at det er behov for å bruke mer tid. Årsakene er ifølge Felles kommunal journal interim AS blant annet usikkerhet knyttet til tilgang på relevant og tilstrekkelig kompetanse. Interimselskapet og KS mener at staten, gjennom Norsk helsenett SF som nasjonal tjenesteleverandør, i større grad må bidra i utredningsarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse som myndighetsorgan i oppdrag å bistå samarbeidsprosjektet med relevant kunnskap, erfaring og veiledning, samt bidra i dialog knyttet til ulike valg i oppdatert styringsdokument for felles kommunal journal. Videre har Norsk helsenett SF fått i oppdrag å bistå Felles kommunal journal interim AS med å vurdere hvordan arbeidet med å utvikle og etablere felles kommunal journal kan organiseres. Jeg har i oppdraget presisert at det i arbeidet skal legges til grunn at det er kommunene som har ansvaret for egne journalløsninger og finansieringen av disse.Når det gjelder konsulentbruk, er jeg særlig opptatt av at vi i større grad må bygge digital kjernekompetanse i offentlig sektor og redusere bruk av eksterne konsulenter i det nasjonale arbeidet. Jeg vil vise til at statlige virksomheter i 2022 har en fellesføring om at virksomhetene skal arbeide for å redusere konsulentbruken innen områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Jeg følger opp både Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF på konsulentbruk i styringsdialogen og gjennom krav satt i tildelingsbrev og oppdragsdokument. Som tilskuddsforvalter har ikke Direktoratet for e-helse stilt særskilte krav til konsulentbruk hos tilskuddsmottaker. Jeg legger til grunn at interimsselskapet gjør gode vurderinger for bruken av tilskuddsmidler.Jeg er opptatt av at vi legger til rette for et økt kommunalt selvstyre samtidig som vi bidrar til større grad av innovasjon. For å stimulere til raskere innføring og bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene, har regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at vi vil etablere en helseteknologiordning. I den videre utredningen av ordningen vil jeg særlig se på hvordan vi kan støtte behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.