Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2032 (2021-2022)
Innlevert: 11.05.2022
Sendt: 11.05.2022
Besvart: 18.05.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvor mye kontakt har norske myndigheter hatt med Taliban-regimet etter Oslo-besøket, og kommer regjeringen til å kutte kontakten med Taliban etter at alle løftene gitt i Oslo er brutt og overlate dialogen til internasjonale organisasjoner?

Begrunnelse

I januar i år inviterte regjeringen terrorgruppen Taliban til å besøke Norge. Norske myndigheter dekket utgifter knyttet til deltakelsen på arrangementet for de 30 afghanske deltakerne. Blant disse var Anas Haqqani, broren til lederen av Haqqani-nettverket som sto bak angrepet på Serena Hotel i 2008. Estimerte kostnader knyttet til besøket var omkring 7 millioner kroner.
Huitfeldt sa i svar til et skriftlig spørsmål (nr. 1010 (2022-2023)) følgende i forbindelse med besøket:

«Det er helt nødvendig å snakke med dem som sitter med makten i Afghanistan for å hjelpe det afghanske folk som lider, og for å unngå en humanitær katastrofe… Vi møter dem fordi vi mener at dialog er nødvendig for å ansvarliggjøre Taliban […]. Nå må vi avvente å se om Taliban leverer i handling, det de sier i ord.»

Det kan vi trygt fastslå at de ikke har gjort. Jenter nektes skolegang, kvinner nektes å jobbe og blir anbefalt å være hjemme og burka er påbudt.
Basert på disse uttalelsene er det rimelig å tro at dialogen med Taliban fortsatte etter besøket til Oslo. Gitt at et hovedmål med besøket var å avhjelpe den humanitære situasjonen i landet, er det også naturlig å anta at Norge har gitt bistand til Afghanistan.
Utenriksministeren bes derfor gjøre rede for utstrekningen av kontakten regjeringen har hatt med Taliban etter besøket.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge har siden Talibans møter i Oslo hatt løpende kontakt med de facto myndighetene på embetsnivå. Det gjør vi blant annet for å minne dem om løfter de har gitt, vise verdenssamfunnets forventninger og forfekte alle afghanske borgeres rettigheter.
Hovedkanalen har vært møter i Doha, der Talibans internasjonale politiske kontor ligger og Norges ambassadør til Afghanistan er stasjonert, sammen med kollegaer fra flere vestlige land. Representanter fra EU og noen vestlige land har også gjennomført møter i Afghanistan, og tilsvarende norsk besøk på embetsnivå er til vurdering.
Vi er klare og tydelige på Norges forventninger i våre samtaler med de facto myndighetene. Innskrenking i kvinners rettigheter er uakseptabelt. De facto myndighetenes politikk fortsetter å undertrykke kvinner og jenter istedenfor å håndtere den økonomiske krisen og behovet for en inkluderende regjering.
Norge gir betydelig bistand til Afghanistan gjennom FN og ikke-statlige organisasjoner. Flere norske humanitære organisasjoner driver viktig arbeid i landet, og jeg mener det er viktig at vi har kontakt med makthaverne for å sikre at den humanitære assistansen kan gis uhindret og at hjelpen kommer fram. Vi har også behov for kontakt i forbindelse med konsulære saker som berører norske statsborgere.
Dialog er nødvendig selv om Taliban har verdier som er langt unna våre og treffer avgjørelser som fører utviklingen i gal retning. Isolasjon risikerer å øke fattigdom, ytterligere å forverre kvinners og jenters rettsstilling og skape grobunn for ekstremisme og ytterliggående terrorgrupper, noe som ikke er i norsk interesse. Det afghanske sivilsamfunnet og afghanske kvinner trenger støtte. De har sagt at de ønsker dette fra oss og at de er bekymret for å stå alene. Det finnes ingen gode alternativer til at det internasjonale samfunn er med og taler deres sak overfor de facto myndighetene.