Begrunnelse

Gjennomføring av kunstprosjekter i statlig eide bygg er KOROs hovedoppgave. I 1997 ble ordningen styrket ved at det automatisk settes av en prosentandel av byggebudsjettet til kunst i alle statlige byggeprosjekter, en sats som varierer fra 0,5 til 1,5 prosent. Denne prosentandelen var et viktig kulturpolitisk virkemiddel for å få ut kunsten.
I nevnte kongelig resolusjon presiseres det imidlertid at ordningen er avgrenset til statlige bygg:

"Statsaksjeselskap, særlovselskaper, statsforetak og statlige stiftelser vil også falle utenfor ordningen da denne bare omfatter statlige bygg. De bør også anmodes om å følge prosentsats av byggekostnadene til utsmykking av bygg. Eventuelle utsmykkingskostnader må finansieres av virksomheten. Utsmykkingsfondet kan benyttes som konsulent og gjennomfører av disse sakene etter forespørsel og mot vederlag."

Statens forpliktelser gjennom kunstordningene er redusert de siste tiårene. Posten, Bane NOR, Telenor, Avinor mfl. er i dag selskaper som ikke omfattes av kongelig resolusjon, slik den er formulert. Det samme gjelder eiendomsfirmaet Entra, som tidligere var en statseid byggherre på lik linje med Statsbygg. Samferdselssektoren er heller ikke lenger del av kunstordningen. Det samme kan vi også si om bygg som er reist i privat regi og leid av det offentlige. Slik sett har kunstordningen for statlige nybygg, som er forankret i kongelig resolusjon færre brukere enn før.
Det er riktignok en egen ordning for statlige virksomheter i leide eller eldre statsbygg (LES-ordningen), slik at statsinstitusjoner kan søke om kunst også om de ikke omfattes av ordningen for statlige nybygg. Denne ordningen er såpass liten (3 MNOK per år) at den lyses ut hvert annet år med 6 MNOK. Midlene stilles til rådighet gjennom bevilgningen fra KUD, og er altså ikke omfattet av Kongelig resolusjon.