Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2038 (2021-2022)
Innlevert: 11.05.2022
Sendt: 12.05.2022
Besvart: 20.05.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Hvordan skal Regjeringen sikre at de tre kulturarvskolene (og lignende initiativ) får utviklings- og driftsmuligheter slik at opplæring innenfor tradisjonshåndverkene kan styrkes og ikke svekkes?

Begrunnelse

Oppheving av adgangen til å godkjenne skoler på grunnlag av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil.
Vi har i dag tre kulturarvskoler, Hjerleid handverksskole i Dovre, Plus skolen i Fredrikstad og Møbelsnekkerskolen i Mysen. Norge har forpliktet seg til å verne om den immaterielle kulturarven gjennom UNESCO konvensjonen. Disse skolene er viktige for å ivareta forpliktelsen.
Alle disse er opprinnelig godkjent etter bokstaven G videregående opplæring i verneverdige fag/ tradisjonshandverksfag. Men flere av dem har i dag også godkjente tilbud etter bokstaven H videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i særskilt profil.
Regjeringa har nå foreslått å fjerne bokstaven H i lovverket, og kun beholde bokstaven G verneverdige tradisjonshåndverksfag.
Utfordringen med forslaget er at utviklingsmulighetene for disse skolene og fagene svekkes dramatisk. Hadde det foreslåtte regelverket trådt i kraft tidligere ville Hjerleid Handverksskole kun hatt en linje, VG2 smed. Ikke seks som i dag. Hjerleid har godkjenning for VG1 håndverk, design og produktutvikling som eneste tilbud i Innlandet, har VG2 Trearbeid, Tømrer, Overflateteknikk, Søm og tekstilhåndverk – fem tilbud med vekt på tradisjonelle teknikker og godkjent etter bokstaven H yrkesfaglig profil. Med foreslått endring ville dette ikke være mulig. De verneverdige fagene som bokstav G er ment å beskytte ligger i dagens utdanningsprogram i kategorien VG3, opplæring i bedrift. Men alle disse er avhengige av at det finnes godkjente VG2 som er tilgjengelige med vekt på tradisjonelle teknikker. For Hjerleid Handverksskole er fem av seks godkjent etter bokstaven H.
De tre kulturarvskolene er et supplement, ikke en konkurrent til offentlige tilbud i sine hjemfylker og er i praksis landsdekkende tilbud.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I Prop 98 L (2021-2022) med forslag om endringer i friskoleloven varsler regjeringen en ny politisk retning. Regjeringen har som sentral målsetting å styrke den offentlige fellesskolen og stramme inn dagens lov om private skoler med rett til statstilskudd. Et viktig grep er å fjerne muligheten til å godkjenne flere private videregående skoler med opplæring i yrkesfag. Jeg viser til at fylkeskommunene har plikt til å planlegge og bygge ut det videregående opplæringstilbudet med hensyn til blant annet nasjonale mål, søkernes ønsker og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger.
Jeg understreker at de skolene som allerede er godkjent og i drift, etter forslaget ikke vil miste godkjenningen sin, men kan fortsette virksomheten som i dag.
Jeg har merket meg innspillene som kom i høringen til lovforslaget om betydningen av å legge til rette for opplæringstilbud i tradisjonshåndverksfag. Regjeringen er opptatt av at kulturarven må løftes frem, også gjennom kunnskapspolitikken. I regjeringserklæringen er skoler som tilbyr tradisjonshåndverksfag synliggjort i et eget punkt, hvor det heter: «Innføre ei særskilt grunnfinansiering for kulturarvskular, og sikre at skulane òg kan ta inn vaksne utan rett til vidaregåande opplæring i desse faga.» Som oppfølging av dette punktet i Hurdalsplattformen har jeg satt i gang et arbeid med å se på ulike tiltak som kan sikre gode rammebetingelser for skoler som tilbyr opplæring i tradisjonshåndverksfag.