Kari-Anne Jønnes (H): Hvordan skal Regjeringen sikre at de tre kulturarvskolene (og lignende initiativ) får utviklings- og driftsmuligheter slik at opplæring innenfor tradisjonshåndverkene kan styrkes og ikke svekkes?
Begrunnelse
Oppheving av adgangen til å godkjenne skoler på grunnlag av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil.
Vi har i dag tre kulturarvskoler, Hjerleid handverksskole i Dovre, Plus skolen i Fredrikstad og Møbelsnekkerskolen i Mysen. Norge har forpliktet seg til å verne om den immaterielle kulturarven gjennom UNESCO konvensjonen. Disse skolene er viktige for å ivareta forpliktelsen.
Alle disse er opprinnelig godkjent etter bokstaven G videregående opplæring i verneverdige fag/ tradisjonshandverksfag. Men flere av dem har i dag også godkjente tilbud etter bokstaven H videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i særskilt profil.
Regjeringa har nå foreslått å fjerne bokstaven H i lovverket, og kun beholde bokstaven G verneverdige tradisjonshåndverksfag.
Utfordringen med forslaget er at utviklingsmulighetene for disse skolene og fagene svekkes dramatisk. Hadde det foreslåtte regelverket trådt i kraft tidligere ville Hjerleid Handverksskole kun hatt en linje, VG2 smed. Ikke seks som i dag. Hjerleid har godkjenning for VG1 håndverk, design og produktutvikling som eneste tilbud i Innlandet, har VG2 Trearbeid, Tømrer, Overflateteknikk, Søm og tekstilhåndverk – fem tilbud med vekt på tradisjonelle teknikker og godkjent etter bokstaven H yrkesfaglig profil. Med foreslått endring ville dette ikke være mulig. De verneverdige fagene som bokstav G er ment å beskytte ligger i dagens utdanningsprogram i kategorien VG3, opplæring i bedrift. Men alle disse er avhengige av at det finnes godkjente VG2 som er tilgjengelige med vekt på tradisjonelle teknikker. For Hjerleid Handverksskole er fem av seks godkjent etter bokstaven H.
De tre kulturarvskolene er et supplement, ikke en konkurrent til offentlige tilbud i sine hjemfylker og er i praksis landsdekkende tilbud.