Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2052 (2021-2022)
Innlevert: 12.05.2022
Sendt: 13.05.2022
Besvart: 19.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Når vil regjeringen legge frem sak om inkorporering av CRPD og statsråden igangsette et arbeid og legge frem sak for Stortinget om Lov om beslutningsstøtte, slik Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt for å sikre at norsk lovgivning og dagens vergemålslov endres for å være i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser?

Begrunnelse

Stortinget besluttet i Stortingsvedtak 848-27.04.2021: «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.» Jeg forutsetter at det er igangsatt arbeid med dette, og at statsråden kan fortelle når regjeringen vil legge frem sak for Stortinget. Ut fra de vurderinger som nå er gjort av NIM og LDO bør denne inneholde forslag til Lov om beslutningsstøtte.
LDO har sammen med NIM, Stortingets rådgivende organ for spørsmål vedrørende menneskerettigheter, i brev 20.03.2020 anbefalt daværende regjering å inkorporere FN CRPD i norsk lov. Dette er noe som også regjeringen ønsker i Hurdalserklæringen. Som det fremgår av deres brev er konvensjonen ratifisert uten reservasjoner, og er derfor bindende for Norge i sin helhet.
Tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med ratifikasjonen kan ikke oppfattes som reservasjoner, men viser til at Norge forstår konvensjonen slik at norsk lov er i samsvar med konvensjonsforpliktelsene. Rapporter fra CRPD-komiteen har likevel vist at det er strid mellom konvensjonsbestemmelser, blant annet artikkel 12, og gjeldende Vergemålslov.
LDO anbefalte høsten 2021 i rapporten «Retten til selvbestemmelse» at departementet igangsatte et arbeid med Lov om beslutningsstøtte. Hovedformålet med en slik lov er å sikre lik rett til å utøve rettslig handleevne og selvbestemmelse gjennom et frivillig tilbud om beslutningsstøtte til personer som har behov for dette. NIM har nå anbefalt det samme i rapporten «Inkorporering av CRPD i norsk rett», publisert i mars 2022. Her konkluderer NIM med at CRPD artikkel 12 forutsetter at det må innføres et system for beslutningsstøtte, og begrensninger i rettslig handleevne kan kun foretas hvis beslutningsstøtte ikke fører fram.
Det er særlig personer med kognitive funksjonsnedsettelser som i dag blir fratatt muligheter for selvbestemmelse gjennom vergemålsloven. Innvendinger mot å endre loven har vært at enkelte ikke selv tydelig kan uttrykke egen vilje og egne valg. Dette er i seg selv ingen grunn for å frata enkeltpersoner rettslig handleevne. Isteden bør det gjennom lovbestemmelser legges opp til at målet er at personens egen vilje skal styre beslutninger og prioriteringer for eget liv.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den norske vergemålsloven, som trådte i kraft i 2013, er utformet blant annet for å ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vergens hovedoppgave i et alminnelig frivillig vergemål er å yte beslutningsstøtte, slik at personer med behov for bistand kan utøve sin rettslige handleevne og selvbestemmelse på lik linje med andre.
Individtilpassede frivillige vergemål fyller etter Norges syn kravene til beslutningsstøtteordninger som CRPD artikkel 12 stiller. Jeg nevner at CRPD-komiteens oppfatninger om artikkel 12 i denne sammenheng er omstridt, og at en rekke stater legger til grunn samme forståelse av konvensjonen som Norge.
Jeg er enig i at det at enkeltmennesker ikke tydelig kan uttrykke egen vilje og egne valg, i seg selv ikke er en grunn til å begrense deres rettslige handleevne eller se bort fra deres vilje. Dette er også gjeldende rett. Jeg viser til Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 21. mars 2018 (18/119 EP AMSL/bj), der det er fastslått at vergen ikke kan opptre i strid med personens ønsker og vilje i et ordinært vergemål, og at alminnelig vergemål ikke kan opprettes for en person som ikke ønsker det. Dette prinsippet ligger allerede til grunn. Fratakelse av rettslig handleevne kan bare besluttes av domstolene i tilfeller hvor det ikke finnes andre løsninger for å ivareta personens rettigheter. Fratakelse skal i tråd med det minste middels prinsipp begrenses til det strengt nødvendige.
Det at vergemålsloven ikke er folkerettsstridig, betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer i loven eller i praksis. Jeg viser til at Stortinget i et enstemmig anmodningsvedtak 27. april 2021 ba regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Arbeidet med mulige lovendringer er i gang, og har prioritet i departementet. Statens sivilrettsforvaltning som sentral vergemålsmyndighet og statsforvalterne i de enkelte fylker gjør allerede en stor innsats for å sikre en enhetlig og god praksis. Både vergemålsmyndighetene og sivilt samfunn vil bli tatt med på råd i det videre arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.
Siden november 2018 har departementet gjennomført tre høringer om mulige endringer i vergemålsloven. Den siste av disse, om tilrettelegging for digitale vergefullmakter, ble avsluttet 21. mars 2022. Departementet arbeider nå med å følge opp forslagene til lovendringer som har vært på høring, og jeg tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget så snart som mulig.
Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk, og det er viktig for oss å sikre at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir godt ivaretatt. Som det fremgår av Hurdalsplattformen, mener Regjeringen at dette formålet ivaretas best ved inkorporasjon av CRPD i norsk lov, og vi er i gang med å vurdere hvordan dette punktet skal følges opp.