Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2066 (2021-2022)
Innlevert: 13.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 24.05.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hvilken informasjon om kostnadsøkninger for byggeprosjektet Ocean Space Centre sitter statsråden på i dag, som ikke han ikke hadde i desember 2021, da Stortinget vedtok oppstart av prosjektet?

Begrunnelse

I media har både fiskeri- og havministeren og andre statsråder understreket at grunnen til at regjeringen har foreslått å utsette realiseringen av Ocean Space Centre handler om økning i kostnadsrammene, både for statlige prosjekter generelt, og dette prosjektet spesielt. Så vidt denne representanten vet, har det ikke kommet informasjon om store kostnadsøkninger for dette prosjektet de siste seks månedene.
15. desember i fjor uttalte fiskeri- og havminister i en pressemelding, i forbindelse med at ESA hadde godkjent finansiering av Ocean Space Centre at:

"Arbeidet strekker seg over flere år og flere regjeringer. Med godkjenningen fra ESA er en avgjørende forutsetningen for realiseringen av Ocean Space Centre nå på plass. Nå kan vi se fram til byggestart i 2022, og jeg gleder meg allerede til å delta på snorklipping i 2028."

Nå viser det seg at dette likevel ikke var den avgjørende forutsetningen for realiseringen av Ocean Space Centre. Regjeringen har på eget initiativ foreslått å utsette oppstart og realisering av prosjektet, og med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett kan vi se langt etter noen snorklipping i 2028, dessverre.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg viser til Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022, side 250:

«Siden begynnelsen av 2021 har prisøkningen på varer og tjenester i byggenæringen vært ekstraordinært høy. Prisen på materialer har økt med 16 pst. fra mars 2021 til mars 2022.
Enkelte varegrupper har imidlertid hatt en betydelig høyere prisvekst enn dette. Prisene på trelast doblet seg i løpet av 2021, mens prisene på armerings- og konstruksjonsstål økte med 40–50 pst. Mot slutten av 2021 flatet materialprisene ut. I starten av 2022 var det ventet at prisene på trelast og stål ville falle.
Lav produksjon av vindkraft vinteren 2021, og stenging av flere atomkraftverk, førte imidlertid til økt bruk av kull og naturgass i kraftproduksjon og rekordhøye energipriser. Energi- og utslippsintensive industrivarer som sement, betong og stål ble dermed dyrere å produsere. Dette har gitt utslag i prisene.
Krigen i Ukraina har forverret situasjonen. Energiprisene har økt ytterligere. Om lag 1/3 av EUs import av såkalte lange stålprodukter, som armering, kommer fra Russland, Hviterussland og Ukraina. Eksportstans som følge av sanksjoner og krigshandlinger har ført til bortfall av om lag 10 pst. av det samlede tilbudet av lange stålprodukter i EU. Prisene på armeringsstål steg med 26 pst. fra februar til mars 2022, ifølge SSBs materialindeks. Det er varslet at prisene vil stige enda mer. Russland er også en betydelig aktør innen tømmer og metaller.»

For regjeringen har behovet for å stramme inn i den offentlige pengebruken vært den viktigste årsaken til at vi nå gjennomgår ulike statlige byggeprosjekter.
Statsbygg orienterte i mars 2022, i sitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet til revidert nasjonalbudsjett, en anslått økning i kostnadsrammen for Ocean Space Centre på 549 mill. kroner grunnet kostnadsøkning i innsatsfaktorer (bl.a. stål og betong).