Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2072 (2021-2022)
Innlevert: 15.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 30.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva tenker statsråden om at personer som sitter i rullestol ikke får den samme rettigheten som oss andre hva gjelder raskere eller ønsket behandling gjennom fritt sykehusvalg, ettersom mange av landets sykehus/klinikker avviser pasienter som bruker rullestol, og hva tenker statsråden om at forundersøkelser foretatt på offentlige sykehus ikke las overføres til private klinikker når pasienter velger å selv betale for sterkt nødvendige operasjoner hos private som følge av lang ventetid på offentlige sykehus?

Begrunnelse

Jeg møtte denne uken en mann fra min hjemkommune Ullensaker som sitter i rullestol og er avhengig av å bli operert for grå stær for å kunne se og fungere i hverdagen. Siden han er funksjonshemmet er dette ekstra viktig for han, ettersom synet er avgjørende for å opprettholde den begrensede bevegelsesfriheten han har og verdigheten han føler ved at han kan kjøre bil selv og dermed gjøre en del ærend som gjør at han slipper å være en unødig belastning på de rundt han.
Han er imidlertid blitt avvist ved flere klinikker/sykehus på Østlandet fordi han sitter i rullestol, noe som gir han mindre rettigheter enn oss uten funksjonshemminger til å velge et operasjonssted med f.eks. kort ventetid. I realiteten står han kun igjen med Ullevål sykehus (OUS) som eneste mulige behandlingssted i denne landsdelen, men her er ventetiden svært lang.
Han har også vurdert å betale for en operasjon med egne oppsparte midler for å slippe ventetiden på Ullevål, ettersom han er avhengig av sitt syn for å fungere i hverdagen og han pga. sin rullestolavhengighet er blitt avvist fra flere av stedene vi med funksjonsfrihet kunne fått velge. Det offentlige lar han imidlertid heller ikke oversende de allerede tatt forundersøkelsene til en privat aktør, slik at slike forundersøkelser må tas på nytt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Saken er forelagt Helse Sør-Øst RHF som svarer følgende:

«Det er for tiden lang ventetid blant alle landets øyeavdelinger for behandling av grå stær (katarakt). Dette skyldes at det blir flere eldre og at det har oppstått et etterslep og et økt antall henvisninger fordi flere har ventet med henvisning/operasjon under pandemien.
Helseforetakene i Helse Sør-Øst opplyser at de ikke har utfordringer med å ta imot rullestolbrukere ved øyeavdelingene. Det stilles krav om universell utforming av sykehusene, og det tas jevnlig imot pasienter i rullestol. Pasientene prioriteres i henhold til Norsk prioriteringsveileder for øyesykdommer med de frister som er satt der. Avtalespesialister skal drive sin praksis fra velegnede lokaler som er tilrettelagt og tilgjengelig for forflytningshemmede. For øyeleger og andre somatiske spesialiteter er dette regulert i rammeavtalene mellom de regionale helseforetakene og Legeforeningen, hvor dette har vært et krav siden 2006. Krav om universell utforming ble innført fra 2016 ved inngåelse av nye hjemmelsavtaler eller ved flytting av praksis. Det kan imidlertid ikke utelukkes at avtalepraksiser som er etablert før 2006 har mangelfull tilgjengelighet for forflytningshemmede.
Ved operasjoner vil det i noen tilfeller kunne være andre begrensninger enn lokalenes tilgjengelighet som ligger til grunn for at operasjonen ikke kan gjennomføres hos avtalespesialist. For eksempel kan det på bakgrunn av pasientens tilstand være behov for spesialutstyr, eksempelvis mobil forflytningsheis, for å flytte pasienten fra rullestol til operasjonsbord. Det kreves ikke at avtalespesialistene skal ha slikt spesialutstyr i praksisen.
Når det gjelder pasienter som ønsker å la seg operere privat etter forundersøkelser ved et helseforetak, er det slik at kopi av pasientjournaler og resultater av undersøkelser oversendes andre helseforetak eller behandlingssteder/private institusjoner når pasienten ber om dette. Forundersøkelsene er også noe pasienten har tilgang til i egen journal.»

Det er viktig at bevegelseshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne får samme tilgang til helsetjenester som resten av befolkningen. Krav om universell utforming skal bidra til dette. Pasient- og brukerombudene kan gi informasjon om rettigheter, råd og veiledning, og hjelpe til med dialog med helsetjenesten hvis det er behov for dette.