Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2076 (2021-2022)
Innlevert: 16.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 23.05.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Det grønne skiftet nødvendiggjør at forbruket endres fra å eie til å leie, låne og lease mer.
Hva planlegger statsråden å gjøre for å sikre forbrukerrettighetene slik at det blir tryggere å velge sirkulære løsninger?

Begrunnelse

Dersom Norge skal nå klimamålet, må privat forbruk ta sin del av ansvaret. Privat forbruk utgjør 41 prosent av BNP, og bærekraftige valg blir dermed et viktig bidrag i omstillingen til en sirkulær økonomi. En avgjørende endring i denne omstillingen til et mer bærekraftig forbruk er å gå fra å eie til å leie, lease og låne gjenstander der det er fornuftig, f.eks. ved gjenstander en sjelden bruker. I regjeringens «Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi» har næringslivsrepresentanter innen varehandel rangert økt tilbud av utleie og leasingtjester som det fjerde viktigste tiltaket for økt sirkularitet og økonomisk verdiskapning.
I Norge råder det en sterk kultur for å eie fremfor å blant annet leie, noe som ifølge kunnskapsgrunnlaget utgjør en barriere som reduserer markedet for sirkulære forretningsmodeller. En slik barriere til en mer sirkulær økonomi omfatter manglende forbrukervern; mens forbrukere ved kjøp av ting opplever trygghet gjennom forbrukerkjøpsloven, eksisterer det intet lovverk for leie, leasing og lån. Forbrukere har da ingen effektiv beskyttelse mot urimelige eller dårlige avtaler, noe som kan medføre utrygghet og manglende vilje til å velge grønnere alternativer til kjøp.
For eksempel har VG og NRK nylig avdekket utnyttelse av russ ved bruk av urimelige avtaler for leie av russebuss. Mange av russegruppene ble gjennom kontrakten ansvarliggjort for urimelige betalingskrav med enorme summer og fikk ingen hjelp der bussene streiket. I tillegg har Forbrukerrådet foretatt en intern undersøkelse i leiemarkedet som viser at et fåtall av leieavtalene ivaretar sentrale forbrukerrettigheter.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Som forbrukarminister er eg oppteken av det grøne skiftet og at det finst gode forbrukarrettar som gjer det trygt å velje sirkulære løysingar. I Hurdalsplattforma heiter det mellom anna at klimamåla skal nås, og at økonomien må innrettast mot å bli stadig meir fornybar, sirkulær og berekraftig. Regjeringa ynskjer å legge til rette for at produkt kan merkast med informasjon om korleis dei kan reparerast, gjenbrukas og resirkulerast. På europeisk nivå ser vi òg høge ambisjonar gjennom EU-kommisjonens grøne giv og gjennom forbrukarstrategien om å fremje forbrukarmakt i det grøne skiftet. Regjeringa vil arbeide saman med EU om dette.
Generelt har vi gode forbrukarrettar i Noreg. Sjølv om ikkje alle område er detaljregulerte i lov eller forskrift, har forbrukarane eit vern etter bakgrunnsretten og alminnelege forbrukarvernregler, som avtalelova §§ 36 og 37 som seier at domstolane kan setje til side urimelege avtalar. Dette gjeld òg leige- og leasingavtalar. Det skal være trygt å velje sirkulære løysningar, til dømes leige av sportsutstyr, klede, verktøy, eller – som stortingsrepresentanten tek opp – russebussar.
I tillegg kan Forbrukartilsynet, med heimel i marknadsføringslova, forby og sanksjonere villeiande marknadsføring av utleige og leasingtenester frå næringsdrivande overfor forbrukarar. Forbrukartilsynet kan òg forby urimelege avtalevilkår i standardkontraktar som næringsdrivande nyttar overfor forbrukarar, som privatleasing av bil eller utleige av russebussar.
Forbrukartilsynet har overfor Barne- og familiedepartementet opplyst at det stadig er fleire forbrukarar som leasar bil, og at tilsynet ser at det er ein god del forbrukartvistar knytt til dette. Forbrukartilsynet held derfor no på med å kartleggje marknadsføringa av og avtalevilkåra for leasing av bil. Dei har innhenta standardvilkår frå fleire store tilbydarar. Tilsynet har opplyst at dersom dei i kartlegginga finn urimelege avtalevilkår eller villeiande marknadsføring, vil dei ta dette opp med bransjen etter sommaren for å få til naudsynte endringar.
Forskrifta om kredittavtalar gjeld for leigefinansiering (finansiell leasing), og dette blir vidareført i den nye finansavtalelova. Som det går fram av forarbeida til den nye finansavtalelova, vil Justis- og beredskapsdepartementet på eit seinare tidspunkt vurdere behovet for ei regulering av vilkåra knytt til leigefinansiering, til dømes ved privatleasing av bil.
Eg vil òg nemne at Forbrukarrådet har ei nettside med tips og råd til forbrukarar som vurderer å lease bil (https://www.forbrukerradet.no/forside/bil/leasingavbil/).