Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2083 (2021-2022)
Innlevert: 17.05.2022
Sendt: 18.05.2022
Besvart: 25.05.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Vil landbruks- og matministeren ta initiativ til å innføre forsyningsplikt også for industriegg i situasjoner der det er overskudd på norske egg og samtidig legges inn egg på reguleringslager?

Begrunnelse

Matsvinn er både dyrt, unødvendig og klimafiendtlig. Derfor er det viktig å legge til rette for at mat som ikke kan benyttes til ferskt konsum, kan selges til for eksempel foredlingsindustrien.
Det er positivt å registrere at ministeren mener at forsyningsplikten kan være et egnet virkemiddel for å redusere importen av egg og øke norskandelen av egg også til eggforedelingsidustrien når det er overproduksjon i Norge. Markedsregulator Nortura varsler 11. mai at overskuddet før tiltak i 2022 er på hele 2900 tonn. Reguleringslagrene er i år så fulle at regulator Nortura for første gang har spurt Omsetningsrådet om aksept for å selge egg private aktører til redusert pris for å unngå at eggene blir til dyrefôr.
Som landbruksministeren selvfølgelig er klar over, innebærer «forsyningsplikt» bare at markedsregulator skal fordele den tilgjengelige varemengden etter en forutbestemt metode. Er det markedsmessig underdekning skal dette løses ved import.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Innledningsvis vil jeg understreke betydningen av landbrukssamvirkets ansvar for markeds-balanseringen. I et uregulert marked kan prisvariasjonene på jordbruksprodukter bli store, noe som kan gi utfordringer både for bøndene, foredlingsleddet og forbrukerne.
I brevet av 17. mai er det henvist til at markedsregulator Nortura i sine mai-prognoser har lagt til grunn et overskudd på hele 2 900 tonn egg i 2022 før gjennomføring av noen balanserings-tiltak. Som jeg skrev i mitt forrige svar i saken, gjennomfører markedsregulator produksjonsregulering i form av tidligere utslakting av innsett av verpehøner, sammenlignet med normalt tidspunkt for utfasing av dyra. I mai-prognosene er det vist til at det allerede er gjennomført slik regulering, og at prognosert overskudd for 2022 nå er 1 600 tonn. Markedsregulator oppgir at det vil bli foretatt ytterligere reguleringstiltak for å oppnå bedre markedsbalanse.
I brevet av 17. mai vises det til at Nortura i år for første gang har søkt Omsetningsrådet om mulighet til å gjennomføre billigsalg av egg. Jeg vil peke på at markedsregulator også i enkelte tidligere år har gjennomført billigsalg, sist i 2015. Grunnlaget for at det nå er søkt om mulighet for både billigsalg av egg og bruk av egg i miljøfôr er problemene med koronaepidemien, slik jeg redegjorde for i mitt forrige svar. Det kan ikke forventes at markedsregulator skal kunne forutse slike hendelser, og det kan derfor i enkelte år oppstå store overskudd som gjør det nødvendig å gjennomføre slike tiltak.
Jeg vil understreke at det mest kostnadseffektive markedsbalanseringstiltaket for egg er produksjonsregulering gjennom førtidsslakting av verpehøner, fordi man gjennom dette hindrer at tilbudsoverskuddet oppstår. Dersom det oppstår tilbudsoverskudd, vil det føre til kostnader knyttet til pristap på eggene og til håndtering av eggoverskuddet.
Etter førtidsslakting var overskuddet av egg i 2021 på kun 100 tonn egg, som er et langt mindre kvantum egg enn det som er normalt råstoffbehov hos eggproduktfabrikkene. En forsyningsplikt på industriegg kan ikke være et stabilt og forutsigbart rammevilkår for å sikre råvaretilgang for eggproduktfabrikkene.
Dersom det hadde vært innført en fast forsyningsplikt for industriegg, måtte markedsregulator i 2021 ha redusert omfanget av førtidsslaktingen for å dekke denne forsyningsplikten. Redusert bruk av det mest kostnadseffektive balanseringstiltaket vil påføre norske eggprodusenter høyere omsetningsavgift, og dermed også en pålagt subsidiering av eggprodukt-fabrikkene fra primærprodusentene.
Vi har to eggproduktfabrikker i Norge, en innfor eggsamvirket og i tillegg Dava Foods som er knyttet til de uavhengige eggpakkeriene. Jeg vil vise til at Dava Foods har flere måter å skaffe seg råvarer til sin eggproduktfabrikk på. En mulighet er kjøp av egg som er blitt for gamle til å omsettes som konsumegg, på kommersielle vilkår fra Nortura. Slike innkjøp vil kunne skje til de samme vilkår som gjelder for Norturas egen eggproduktfabrikk. Det kan også kjøpes usorterte ferske egg fra Nortura på forsyningsplikten for konsumegg. I tillegg kan Dava Foods kjøpe egg fra de uavhengige eggpakkeriene. Det er også mulighet for import av egg til redusert toll innenfor de faste kvotene.
Med grunnlag i momentene over, vil jeg derfor ikke ta initiativ til å pålegge Nortura forsyningsplikt for industriegg.