Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2086 (2021-2022)
Innlevert: 18.05.2022
Sendt: 18.05.2022
Besvart: 30.05.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Barneombudet har bedt Barne- og familiedepartementet om å utarbeide en veileder til utredningsinstruksen om barnerettighetsvurderinger for å sikre bevisstgjøring og informasjon om at konsekvenser for barn må kartlegges og vurderes i statlige tiltak.
Hva er status på departementets arbeid med dette?

Begrunnelse

Barneombudet har som lovpålagt oppgave å ivareta barns interesser i samfunnet og følge med på om lovgivning og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs barnekonvensjon. Barneombudet melder om at statlige tiltak ofte mangler en vurdering av hvilke konsekvenser ulike forslag har for barns rettigheter. Dette kan føre til at hensynet til barn overses og at barns interesser ikke blir ivaretatt. Sviktende kunnskapsgrunnlag kan føre til at ressurser blir brukt på tiltak uten effekt, eller i verste fall med uheldige virkninger.
Pandemien har vist oss konsekvensene av beslutninger fattet på sviktende kunnskapsgrunnlag. Koronakommisjonens andre rapport slår fast at barn og unge ikke ble skjermet slik myndighetene hadde som mål.
Det er behov for målrettede tiltak for at barns rettigheter i større grad blir en del av beslutningsgrunnlaget. For å sikre dette er det nødvendig med økt bevisstgjøring og informasjon om at konsekvenser for barn må kartlegges og vurderes. Barneombudet har derfor bedt Barne- og familiedepartementet om å utarbeide en veileder til utredningsinstruksen om barnerettighetsvurderinger, som er et verktøy for å sikre dette.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: God nok utgreiing av saker som gjeld barn, handlar om barn sin rettstryggleik. Det sikrar også at myndigheitene har eit bredt nok og balansert avgjerdsgrunnlag. Barndomen legg grunnlaget for vaksenlivet og har konsekvensar for nye generasjonar. Eg ser det som ei viktig oppgåve for meg som barneminister å vere ein pådrivar for at barn sine rettar blir tatt omsyn til i praksis, og at vi har gode nok tiltak for dette.
Det offentlege er forplikta til å vurdere om ei handling gjeld barn eller kan få konsekvensar for barn og gjere ei vurdering av barn sine rettar etter mellom anna Grunnlova og barnekonvensjonen. Den som har ansvar for handlinga må syta for dette. Barnekonvensjonen pålegg òg konvensjonspartar å treffe alle høvelege tiltak for å gjennomføre rettane etter konvensjonen. Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem barn, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn, jf. Grl. 104 og barnekonvensjonen artikkel 3.
Pandemien aktualiserte spørsmålet om varetaking av barn sine rettar i statlege og kommunale avgjerdsprosessar. Koronakommisjonen har i sin andre rapport skrive at myndigheitene ikkje har skjerma barn og unge i tråd med eiga målsetting. Barneombodet og Noregs institusjon for menneskerettar (NIM) har bede om betre rutinar for å vareta barn sine rettar i avgjerdsprosessar. Regjeringa tek dette på alvor.
Mitt departement er i gang med eit arbeid om korleis barn sine rettar kan bli betre vareteke i utgreiing av offentlege tiltak. Undervegs i arbeidet har Barne- og familiedepartementet mellom anna hatt eit møte med Barneombodet om «barnerettighetsvurderinger».
Korleis ein best kan sikre at barn sine rettar blir varetatt i utgreiingar er under vurdering i Barne- og familiedepartementet i samråd med andre relevante departement. Vi ser no særleg på om menneskerettar generelt, irekna også barn sine særskilte rettar, kan omtalast i utgreiingsinstruksen og den generelle rettleiaren til utgreiingsinstruksen. Eg kan forsikre representanten om at arbeidet er godt i gang og er prioritert i departementet.