Begrunnelse

Etter tvisteloven § 6-11 fjerde ledd andre setning kan en part kreve at forliksrådsbehandlingen innstilles hvis saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. Formålet med fristene for gjennomføring av saksbehandling i forliksrådet var å sikre konsentrasjon og hurtig saksbehandling, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 102. Samme sted fremgår det at «[n]år forkynning først har skjedd, antar departementet at det bare sjelden vil være vanskelig for forliksrådet å få avsluttet saken i løpet av tre måneder. Dersom det går lengre tid, bør en part ha rett til å avslutte forliksrådsbehandlingen straks ved å bringe saken inn for tingretten ved stevning». I spesialmerknadene på side 384 fremgår det at «parten ved krav om innstilling etter annet punktum [vil] stå fritt til å velge mellom stevning til tingretten eller en annen tvisteløsningsmetode – eller ingen overhodet».
I dag er situasjonen ved enkelte forliksråd slik at saksmengden er så stor at det i praksis er umulig å behandle en sak innen fristen på tre måneder. I 15. mai 2020 kunne blant annet E24 melde at Bærum forliksråd ble styrket med 1,2 millioner kroner til å håndtere flere tusen passasjerklager mot flyselskapet Norwegian. Etter opprettelsen av en ekstra avdeling i forliksrådet er restansen redusert med vel 2000 saker. I nærmere 2 800 av sakene som er brakt inn for forliksrådet nedlegger klagemotpart krav om innstilling på grunn av fristoversittelse. Det fører til at saken innstilles og klager - gjerne forbrukeren - blir tvunget til å ta ut stevning for tingretten eller bringe saken inn for forliksrådet ett år etter innstillingen dersom klager vil forfølge sitt krav.